Ansatte som mobbere?

Igjen blir en kvinnelig sjef anklaget for mobbing uten at hun forstår bakgrunnen for det. Det er ikke godt å vite om Henie-Onstads kunstsenter blir hjemsøkt av sjefer som ikke holder mål eller om det rett og slett er de ansatte som er problemet, skriver redaktør Magne Lerø.

Er det de ansatte ved Henie-Onstads kunstsenter som er problemet eller er kunstsenteret skjebne at de blir hjemsøkt av sjef etter sjef som ikke holder mål? Det er bråk på Høvikodden igjen. Dagens Næringsliv kunne lørdag fortelle at arbeidsmiljøet preges av at de ansatte mistrives sterkt på jobb og de er misfornøyd med Karin Hellandsjøs lederstil.

rbeidsmiljøet ble undersøkt i 2006 og fulgt opp med grundige dybdeintervjuer. Det er dokumentert altfor lite fremgang, sier Halvor Stenstadvold som tiltrådte som styreleder ved årsskiftet. Direktør Karin Hellandsjø sier de iverksetter tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, at det er mye og ta fatt i og at det derfor vil ta tid. De ansatte skal være misfornøyd med at hennes lederstil er for kontrollerende.

Når ens arbeidsplass blir omtalt som særdeles utrivelig i mediene, er det naturlig at ledelsen samler de ansatte for å kommentere situasjonen. Det gjorde Karin Hellandsjø i går. Hun mante sine ansatte til å vise ro og lojalitet – og høstet ny storm. Ifølge DN ble Hellandsjø konfrontert med at hun mobber og baktaler sin ansatte, noe hun ble bedt om å slutte med. De ansattes frustrasjon, frykt og irritasjon skal ha nådd nye høyder utover dagen, skriver DN.

Oppslaget er basert på anonyme kilder. Hellandsjø bekrefter at de har hatt et møte og at de jobber med bedre arbeidsmiljøet.

Vi har ikke sett arbeidsmiljøundersøkelsen og aldri møtt Karin Hellandsjø. Vi har derfor ingen forutsetninger for å uttale oss om hennes lederegenskaper. Men driver hun med mobbing hun også? Før jul trakk Eli Arnstad seg som sjef for Enova etter at hun var blitt anklaget for å ha mobbet flere ansatte. De som påsto de var blitt mobbet, ville ikke stå fram.

Arnstad kastet kortene. Hun orket ikke gå inn i en offentlig runde om sin egen personlighet med basis i anonyme oppstander hun ikke kjente seg igjen i.

Karin Hellandsjø kan være en annen type. Men en institusjon kan ikke leve med påstander i avisen om at sjefen mobber og baktaler de ansatte. Hvis styret nå bestemmer seg for å undersøke om dette er tilfelle, og sender den psykolog eller psykiater inn for å granske, må Hellandsjø igjennom en slik prosess som Arnstad ikke ville inn i.

Det er Halvor Stenstadvold og styret som nå har ballen. Enten må de gi Hellandsjø full tillit, be de ansatte akseptere henne som leder, gjøre det klart at det skal jobbes vider med tiltak som kan bedre trivselen og be da ansatte skjerpe seg. Det er ulovlig å mobbe. Ansatte kan ikke slenge ut slike påstander mot sin sjef uten at det kan dokumenteres.

Det er mulig forholdene har kjørt seg så pass fast at Hellandsjø egentlig ønsker seg ut av det hele. I så fall får hun og styrelederen avklare det jo før jo heller.

Det kan imidlertid tenkes at det er de ansatte som er problemet. Det har vært mye bråk rundt Henie-Onstads kunstsenter. Det har vært konflikter mellom sjefer og mellom sjefer og ansatte, og det var vært faglig uenighet om. Det synes å være behov for at styret forteller hvor skapet skal stå, hva strategien skal være, hva de forventer av ansatte og hva som er akseptabel og ikke-akseptabel atferd. Noen ganger må ledere og styre vær gi klar beskjed til ansatte om å innrette seg etter strategi, policy og beslutninger eller finne seg noe annet å gjøre.

Styre og ledelse må være samkjørte om man skal klare på rydde opp i den misnøyen som preger institusjonen.

De ansatte bør også kjøre sine egen interne bevisstgjøringsprosess. Ledelsen har selvsagt ansvar for å skape en arbeidsplass preget av trivsel. Det er imidlertid ikke slik at dette kan fremsettes som en bestilling. Trivsel krever konstruktiv medvirkning fra de ansatte. Og det handler også om å akseptere beslutninger som blitt truffet selv om man er uenig i dem.

Videre betyr det å leve både med svake og sterke sider til de som er ledere.

Og ansatte bør vite at når en leder settes under offentlig press med påstander om mobbing og trakassering, så er dette ødeleggende både for arbeidsmiljøet og ledelsen.

Men hvis målet er å bli kvitt en sjef er det intet som er mer effektivt enn å syke ned en sjefen med påstander om at dette er noe galt med ens personlighet, måten man utøver lederskap på, at man driver med klanderverdig baksnakking og at man opptrer som en bølle som mobber og ødelegger for sine ansatte. Og får man en journalist til å skrive, er det særdeles virkningsfullt.