Enøyde økonomer som mener ansatte bør trekke seg ut av styrene og konsentrere seg om å kreve økt lønn, hører gårsdagen til. Bedrifter er mer enn profitt i en tid hvor det handler om kompetanse uten eierkontroll, skriver redaktør Magne Lerø.

– Ansatte
bør heller utnytte sin kompetanse til å ta maksimalt ut av lønn og andre goder
fra bedriftene, enn å sitte i bedriftsstyrene og blande seg inn i – og tidvis
motarbeide – virksomhetenes langsiktige strategier. Det sier førsteamanuensis
ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold, Øystein
Strøm, til Ukeavisen Ledelse i dag.

Han har
nylig tatt en doktorgrad ved Handelshøyskolen BI om styrerepresentasjon i
børsnoterte selskaper. Små styrer er mer lønnsomme for en virksomhet enn store,
og styrer uten ansatterepresentasjon er mer lønnsomme enn styrer med,
konkluderer han.

–
Ansatte i styrene skaper problemer for den langsiktige verdiskapingen i
bedriftene. De hindrer den frie bevegelsen av arbeidskraft og kapital, som er
en forutsetning for best mulig lønnsomhet, sier Strøm. Fri flyt av kapital og
arbeidskraft, er det beste, mener han.

De
ansatte har i snart 40 år hatt rett til å være representert i bedriftens styre
når bedriften har mer enn 30 ansatte. Det er ikke alle ansatte som er opptatt
av å benytte den retten de har.

Strøm
argumenterer for at det er eieren som bør bestemme uansett. Og slik er det i praksis.
De ansatte kan derfor bli et gissel i styret. De drives inn i rollen som
bremsekloss, og forfekter gjerne status quo fordi det er det tryggeste. Strøm
mener det er en bedre strategi for ansatte i bedriftene å gå for å ta ut
maksimalt av lønn og andre goder, i stedet for å ville sitte i styrene.

Dette er
gammelt nytt. Slik ser verden ut når man kun har økonomens briller på. Det nye
er at Strøm ser ut til å mene at det faktisk er mest lønnsomt at de ansatte
holder seg unna styrene, at de faktiske i en del tilfeller fungerer som
bremseklosser. Det får så være at Strøm argumenterer for at eieren må få lov til
å være smalsporet, enøyd og ensidig opptatt av det som genererer størst
profitt. Det påfallende er at han mener de ansatte også bør være like
smalfokusert. Det skal egentlig bare handle om kroner og øre. La eierne og
sjefene herje på. De vet best og er sanne kapitalister. Jobben vår er å kreve
utbytte. Vi vil ha mest mulig inn på lønnskontoen. Omtrent slik vil Strøm at de
ansatte skal tenke.

Eiere og
ansatte i skjønn forening der det viktigste er mest mulig cash.

Vi tror
ikke Strøm får de ansatte til å bli så ensporet. Arbeidsplassen er mer enn lønn
og utbytte.

Det er
bra at de ansatte representerer et korrektiv, en brems i forhold til en
rendyrket fri flyt av kapital og arbeidskraft-tenkning. Vi tror det blir bedre
omstillingsprosesser av det dersom ansatte er med i de organer som fatter tøffe
beslutninger. Det er viktig at de ansatte blir hørt i prosessen helt fram til
beslutning. Det tvinger styre og eiere til å forholde seg til den viktigste
ressursen de har, de ansatte.

Det
mangler heller ikke eksempler på at ansattes representanter i styrene er
særdeles verdifulle styremedlemmer. Det er jo ikke lenger slik at ansatte kun sitter i styret med én interesse og ett oppdrag, nemlig å være imot alt alt ledelsen går inn for og som de mener de ansatte ikke er tjent med.

Det er
kompetanse som gjelder i dag. Ansatte er i stadig mindre grad noe eieren kan
styre med som de vil, mot å love mest mulig lønn. Ansatte har kompetanse som er
deres, som bedriften ikke eier. I de fleste tilfeller vil eierne,
kapitalmakten, være mest tjent med å ha tette relasjoner til de ansatte,
kompetansemakten.

Men de ansatte
må selvsagt akseptere at det er eierne som bestemmer til slutt. Ansatte kan
komme til å tape mange slag, men det er bedre å være i styrerommet når det
skjer og si ifra der og da, enn bare å skrike opp utenfor etterpå.

.