Forsvarets frittalende sjef, Sverre Diesen, skal ikke lenger ha et eget informasjonsapparat. Kommunikasjonen skal under politisk kontroll. Men Diesen får man ikke satt munnkurv på eller gjort like underdanige som toppsjefene i helseforetakene er blitt, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag
har både Forsvaret og Forsvarsdepartementet hvert sitt informasjonsapparat. Nå
slås de sammen og underlegges forsvarsministeren. Det betyr at Forsvaret ikke
lenger får egne folk som har som oppgave å fremme Forsvarets syn på og
vurderinger av aktuelle spørsmål. I klartekst betyr det at all kommunikasjon om
forsvarsspørsmål underlegges sterkere politisk kontroll. Det betyr selvsagt
ikke at Sverre Diesen eller andre toppsjefer ikke skal delta i den offentlige
debatt.

Forsvarsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til VG at hun gjør dette for å styrke
kommunikasjonen utad og innad.

– Det er
ingen vingeklipping av forsvarssjefen, men en samling av ressursene. Vi skal ha
en dialog om gjennomføringen, og meningen er at forsvarssjefens særskilte behov
for kommunikasjon av sitt budskap som fagsjef skal ivaretas, sier
Strøm-Erichsen.

Hvis det
var så enkelt, hvorfor er da så mange skeptiske? VG mener å vite at statsrådens
planer har ført til meget sterke reaksjoner i Forsvarets ledelse. Lederen av
forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen (H), mener forsvarssjefen bør ha
en egen informasjonsstab. Lederen av Befalets fellesforbund, Didrik Coucheron,
karakteriserer det hele som et sensurforsøk og Peter A. Moe, leder av Norges
Offisersforbund, mener det som det legges opp til er uklokt.

Dette er
ingen bagatell, bare et effektiviseringstiltak, slik Strøm-Erichsen fremstiller
det. Den politiske ledelse i flere departementer er opptatt av at man skal
følge den vedtatte linjen i kommunikasjonen. Trond Giske har gått lignende
runder i Kulturdepartementet. Der endringen som er skjedd er mest påfallende,
er innen helseforetakene. Når Bente Mikkelsen, leder for Helse Sør-Øst, uttaler
seg, er det omtrent som å høre Sylvia Brustad. Det virker som om jobben er å
passe på at man ikke sier noe som den politiske ledelse ikke liker.

Etter at
Sverre Disen holder foredrag kan forsvarsministeren måtte drive med
brannslukking flere dager etterpå. Diesen sier rett ut at landet kan få det
forsvaret politikerne vil ha. Men økes ikke bevilgningene, blir forsvarsevnen
sakte, men sikkert bygget ned. Da blir det nedlegginger av forlegninger både
her og der, og marinefartøy blir skrotet fordi det ikke er midler til å bruke
dem.

Kontant
og klart. Da vet vi hva det handler om.

Når det
gjelder sykehusene lyder det fra toppledelse noe om at «budsjettene skal
holdes, ikke gå ut over pasientene, ytterlige effektivisering, være trygg på at
ingen blir skadelidende, ligger fast at vi skal prioritere den og den, har bedt
sykehusene se nærmere på …» Dette er ikke lett å bli klok på, det er mye ull.
Før skrek avdelingsdirektører og sykehusdirektøren ut hver høst om hvor ille
det ville bli dersom man ikke fikk økte bevilgninger. Nå har vi nådd den andre
ytterligheten.

Sjefen
for Ullevål sykehus, Tove Strand, sitter såpass langt nede i systemet at hun
for to uker siden våget å si rett ut til Dagbladet det vil gå ut over
pasientene når man skal kutte 300 millioner kroner.

Det hadde
vært mye enklere for Anne-Grete Strøm Erichsen om Sverre Diesen hadde blitt
like politisk underdanig som Bente Mikkelsen. Sylvia Brustad tør nok ikke tenke
på hvordan det ville blitt dersom Mikkelsen og de andre sjefene for helseforetakene
hadde begynte å agere som Sverre Diesen.

Sverre
Diesen lar nok få høre fra seg igjen. Det er sjefer av Diesens støpning
Forsvaret trenger. Hans oppgave er å få politikerne til å bestemme seg og ta
ansvar for konsekvensene av det de velger. Vi hadde trengt noen «diesener» i
helsevesenet for å få skjerpet konfliktene og de strategiske valgene.