Det er mulig Olav Ullern befinner seg på en annen planet når han sier at mer penger og flere lærere ikke er svaret på problemene i skolen. Når han som arbeidsgiver mener det beste som kan skje, er at læreren underviser mer og prater mindre, går det mot livlige lønnsforhandlinger i år, skiver redaktør Magne Lerø.

Olav Ullerns analyse av hva som er problemet i norsk skole, er for god til å være sann. Vi får ikke en bedre skole av mer penger og flere lærere, ifølge direktøren i Kommunenes Sentralforbund. Det som skal til er at lærerne underviser mer og går mindre på møter.

Den har vi hørt før. Det er det samme som gjelder i sykehusene. Legene bør operere mer og sitte mindre på kontor. Og vi får selvsagt ikke bedre kirke om vi får bedre prester. Prestene må preke bedre og oftere. Vi ville fått bedre aviser om journalistene skrev mer, og om frisørene hadde klippet mer, hadde enda flere blitt penere på håret.

 

Selvsagt har Ullern er poeng. Men det blir for enkelt at arbeidsgiver inntar dette standpunktet før lønnsforhandlingene starter.

NRK melder i dag at 4 av 10 kommuner kutter skolebudsjettene i år. Dette samsvarer ikke med politikernes løfter om at det skal satses sterkere på skolen. Dette er høyrehånden som ikke vet hva den venstre gjør. Statsråd Bård Vegard Solhjell vil ikke innrømme at dette betyr at det blir et dårligere klima for læring i norsk skole som følge av de kutt som nå skjer. Likeså lite som helseminister Sylvia Brustad vil innrømme at det går ut over pasientene dersom alle sykehusene skal gå i balanse i år.

Det er nå bred politisk enighet om at skolen skal prioritere kun kunnskapsformidling sterkere. Det kommer nok til å skje uavhengig av ressurstilgang. For det er ingenting lærere heller vil enn at skolen skal prioritere læring. Selvsagt får det konsekvenser at det skal brukes mindre ressurser på skolen i år. Det går i det minste ut over de svake elevene.

 

Olav Ullern sier til Dagens Næringsliv i dag at løsningen for skolen ligger i en mer ambisiøs kommuneledelse, en dyktigere skoleledelse og lærere som bruke mindre tid på administrative oppgaver.

– Det er ikke noen direkte sammenheng mellom høy ressursinnsats i skolen og høy lærertetthet på den ene siden og gode faglige resultater på den andre, sier Ullern. Det er heller ikke sammenheng mellom utgift per elev og resultater på nasjonale prøver i lesing. Og det er heller ikke sammenheng mellom lærerårsverk per elev og elevenes nivå på nasjonale prøver.

Hva betyr dette? Betyr det at man kan kutte for eksempel 10 prosent av lærerbemanningen på en skole uten at det påvirker kvaliteten på den undervisning som blir gitt. Og betyr det at det ikke blir noe bedre kvalitet av at man øker lærerbemanningen med 10 % på en skole?

 

Utdanningsforbundets Helge Hjetland sier Ullern befinner seg på en annen planet. I klartekst betyr det blant annet at han bare kan glemme at lærere vil undervise mer. Med mindre han blar opp. Gir han læreren en skikkelig lønnsløft, kan det nok hende man får lektorer til å undervise mer i en del fag. Det er det faktisk god grunn for.  

Det er heller ikke til å komme forbi at å heve lærerlønningen, vil bidra til å rekruttere flere gode lærere til skolen.

Når det gjelder å utfordre kommunene og skolelederen til å drive bedre ledelse, er det bare å ønske Ullern lykke til. De har lyktes godt med dette i Oslo. God ledelse gir alltid resultater. God ledelse kan begrense skadevirkningene som følge av reduserte bevilgninger til skolen.

Det er også viktig at lærerne får støtte til å bygge opp sin autoritet som ledere i klassesituasjonen. Det blir bedre kvalitet i skolen ved å gi læreren økte fullmakter til å sørge for at klassen får en godt læringsmiljø.