Mer lønn til byfolk

Fabian Stang har rett. Man bør kunne betale unge statsansatte i Oslo høyere lønn slik at de har råd til å bo. Men ideen om å få et hovedstadstillegg inn i en tariffavtale falt selvsagt død til jorden omtrent samtidig som den var uttalt, skriver redaktør Magne Lerø.

Oslo-ordfører Fabian Stang mener statsansatte bosatt i hovedstaden bør få mer lønn enn sine kolleger i andre deler av landet for å kompensere for de skyhøye bo-og levekostnadene.

– Vi står i fare for å bli tappet for helt nødvendig arbeidskraft, sier Stang til Dagbladet. Han legger til at dette kun er på idéstadiet. Han har ikke klare tanker om hvordan dette skal gjøres.

Han tenker Oslo. Det vil ikke forundre oss om ordførerne i Bergen og Stavanger også kan tenke seg et eget bytillegg. Det er dyrere enn de fleste andre steder å bo i Stavanger eller Bergen.

At lave lønninger i hovedstaden er et problem, har Stang rett i. Lederen av Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, sier til Nettavisen at mange nyutdannete politibetjenter i Oslo sliter med en grunnlønn på 280 000 kroner. Stillinger blir stående ubesatte og gjennomtrekken er stor.

Nina Bachke som var Stangs motkandidat ved ordførervalget i fjor, sier til Dagbladet at hun ikke kontant vil avvise Stangs forslag. Det gjør imidlertid fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Hun mener det vil bidra til sentralisering.

Det er ikke nødvendig å spørre om hva Sp mener om saken.

Stangs idé kommer ikke til å få gjennomslag i en tariffavtale. Lederen for Politiets Fellesorganisasjon, Arne Johannessen, er heller ikke med på det. Han benytter sjansen til å si som tillitsvalgte skal si, at man selvsagt er med på å øke lønningene for å bedre rekrutteringen til yrket. Han minner om at det ikke er kun i Oslo man sliter med rekrutteringen. Det er med andre ord utenkelig at det blir gitt et tillegg på for eksempel 20 000 kroner for alle politibetjenter som arbeider i Oslo.

Det er nok arbeidsgiversiden som må utnytte maksimalt de muligheter som tariffavtalen gir for å sikre sine ansatte så gode vilkår som mulig. Derfor må det legges opp til større romslighet med hensyn til personlige tillegg og en større pott bør settes av til lokale forhandlinger.

Det betyr at man kan få en annen profil på lønningene til statsansatte for eksempel i hovedstaden. En vil her sannsynligvis prioritere å gi bedre lønn til de unge. Det er i etableringsfasen det er tøffest å klare de høye bo- og levekostnadene i Oslo-området.

Vi trenger mer dynamikk i lønnsfastsettelsen. Arbeidstakerorganisasjonene er ikke tjent med kun å tenke i «flatt tillegg til alle»-baner. Ved å åpne for større forskjeller ut fra ulike kriterier, vil man sørge for at den samlede utbetalingen til ens medlemmer blir høyre.