Ansettelse av venner

Å kjenne en søker er som regel en fordel for den som skal ansette. For den som søker, kan det slå begge veier. Men ens nærmeste venner skal en selvsagt ikke ansette, skriver redaktør Magne Lerø.

Noen mennesker mener de har over hundre venner, i alle fall
dersom man legger vennedefinisjonen på Facebook til grunn. Da Stein Erik Hagen
giftet seg med Mille-Marie Treschow inviterte han noen hundre venner. Det er
mulig han brukte ordet «bekjent» om noen av dem, men Kjell Magne Bondevik ble
omtalt som venn. Rike og mektige menn vil gjerne ha mange og mektige venner. I
virkeligheten kan de være temmelig ensomme, fordi de egentlig ikke har venner –
ikke venner i den betydning de fleste legger i ordet.

Det
er in å ha mange «venner». Når kjendiser feirer, inviterer de gjerne alle
vennene sine. Noen av dem er virkeligheten bitre konkurrenter. Andre er man kun
på hils med. Men venner er de.

Hvis
man deltar i et nettverk med 20–30 andre, er det ikke uvanlig at man betegner
disse som venner.

Venninne
har en noe annen valør. Det er litt nærere enn venn.

I
mediene betegnes Anne Lise Ryel som Manuela Ramin-Osmundsens venninne. De to
skal stå hverandre nærmere enn Ida Hjort Kraby og Ramin-Osmundsen, kan vi lese.
En som ser ut til å være enda nærmere, er Anne Kristin Sydnes, gift med Jan
Egeland. Ifølge VG dro Ramin-Osmundsen på besøk til dem kl. 19.33 (VG slumser
ikke med klokkeslett) torsdag kveld etter at hun hadde fått sparken som
statsråd.

Manuela
Ramin-Osmundsen har sagt fra første stund av at Ida Hjort Kraby er en hun
kjenner, at de er med i samme nettverk, at de har møttes i formelle og
uformelle sammenhenger, men at hun ikke regner henne som en av sine nære venninner.
Journalister har vært opptatt av å bevise at deres vennskap er så nært at hun
er inhabil når det gjelde å ansette henne. Lovavdelingen i Justisdepartementet
har konkludert med at hun er habil. De har også sagt at Jens Stoltenberg ikke
er inhabil når det gjelder å eventuelt ansette Mona Juel. Hun er en nær
venninne av kona. Og selvsagt har hun da vært mye sammen med Jens.

Manuela
Ramin-Osmundsen har ikke oppfordret Ida Hjort Kraby til å søke stillingen som
barneombud. Det kunne hun gjort. Trond-Viggo Torgersen ble oppfordret, fortalte
han i helgen.

Hadde
Kraby og Ramin-Osmundsen vært nære venner, og Ramin-Osmundsen hadde ønsket å
utnytte sin posisjon for å få Kraby som barneombud uansett, hadde de snakket
sammen på forhånd om hvorvidt hun skulle søke eller ikke. Kraby søkte. Hun
trakk søknaden. Hun trodde ikke hun var aktuell, ikke før Inger Lise Ryel
fortalte henne at hun var en sterk kandidat. Ryel overtalte Kraby til å søke.

Ramin-Osmundsen
var opptatt av å behandle saken korrekt. Her var det ikke noe avtalt spill
mellom to nære venner. Fagfolkene i departementet og hos barneombudet mente
Kraby var best kvalifisert. Ramin-Osmundsen innstilte da Kraby og regjeringen
sluttet seg til.

Det
var da Ramin-Osmundsen begynte å forklare seg, at hun snublet og falt.

Ingen
bør ansette sine nærmeste venner. Nære venner er det få som har særlig mange
av. Nære venner er dem man åpner seg for, forteller om nederlag, problemer og
konflikter. Ens nære venner kjenner ens svake sider. En nær venn er man opptatt
av å ha et godt forhold til uansett. Nære venner er noe man ikke vil miste. Derfor
vil man ikke ha dem som underordnede eller i en posisjon der man kan havne i
konflikt med dem.

Kjennskap
og bekjentskap er ikke noe suspekt når man skal ansette noen. Det avgjørende er
at den man ansetter er kvalifisert. Som regel er det mange som er kvalifisert
til en stilling. Det er heller ikke slik at man ut fra en stillingsutlysning
kan lages en liste fra en til ti over hvem som er mest kvalifisert. Hvem man
vil ansette innebærer et valg ut over de formelle kvalifikasjonskravene. Da
komme ulik bakgrunn, erfaring og personlighet inn.

Når
man ansetter noen i viktige stillinger, brukes ofte hodejegere. De kompenserer
for manglende kjennskap. De hjelper til med å beskrive en søker ut fra andre
kriterier enn det man kan lese i en søknad.

I
offentlig sammenheng skal stillinger lyses ut. Man er forpliktet til å ansette
på grunnlag av de kriterier en stilling er lyst ut på. Stillingen som
barneombud var lyst ut med krav om høyere utdanning. Nåværende barneombud er
psykolog. Ramin-Osmundsen begrunnet ansettelsen av Kraby blant annet med at hun
mente det var en styrke at hun var jurist. Det betyr ikke at det skulle stått i
utlysningen. Hvorfor skulle det det? Det var ett av flere momenter hun la vekt
på. Slik skal det gjøres. Man kan ikke rangere hvem som er best kvalifisert av
en jurist, en psykolog, en sosiolog eller en lege. De kan alle være like godt
kvalifisert. Da må den som har myndigheten til å ansette foreta et valg.

Å
ansette innebærer en risiko. Vi ønsker ikke å ta større risiko enn nødvendig.
Det å kjenne en søker, kan være positivt. Men det kan slå begge veier for den
som søker. Å kjenne en søker godt er derfor ikke diskvalifiserende i seg selv.
Det er det meget nære vennskapet som er problematisk i en ansettelsesprosess.

Ellers får vi tro sjefer er opptatt av å sikre seg gode
medarbeidere. Hvis det ikke er tilfelle, slår det tilbake på en selv. Den slags
sjefer bør finne seg noe annet å gjøre.