Kravet om å styre et internasjonalt konsern ut fra hva som tjener snevre norske eierinteresser, kan bli Norske Skogs bane. For ledelsen kan ikke det viktigste være å redde norske papirmaskiner og arbeidsplasser, skriver redaktør Magne Lerø .
Det er lov å angre seg. Kanskje hadde det vært bedre om Norske Skog
hadde konsentrert seg om å ta imot tømmeret fra de norske skogeierne og ikke
belånt seg opp til pipa for å bli blant verdens største papirprodusenter. Men
gjort er gjort. Spørsmålet er hvordan man nå kommer seg ut av krisen. Ledelse
og styre er klare: Det er ved å legge ned en av maskinene ved Follum fabrikker,
en fabrikk i Korea og en i Tsjekkia. Nå har vi fått en opphetet diskusjon, ikke
om selskapet skal avvikle hundrevis av arbeidsplasser i Korea og Tsjekkia, men
langt færre på Hønefoss. Ledelsen i et stort internasjonalt selskap kan ikke
tenke at vi er verdens navle selv om man har hovedkontor i Norge og heter
Norske Skog.
Når vi får en debatt om dette, har det sammenheng med at landets
skogeiere er avhengig av å få levere tømmeret sitt til Norske Skog. Hvis Norske
Skog begynner å trappe ned virksomheten i Norge, vil dette ramme
skogindustrien. Vi er ikke der ennå. Men det kan ikke utelukkes at ledelsen i
Norske Skog må trappe ned ytterligere her i landet.
Skogeierne i Norge eier godt under en tredjedel av selskapet. De kan
ikke bruke sin posisjon til å tvinge selskapet til å foreta seg noe som
skogeiere kan ha interesse av, men som ikke vil være i de andre eiernes
interesse. Styre og ledelse har ansvar for å lede selskapet uten å favorisere
en eiergruppering. Derfor er det ikke viktigere å redde norske arbeidsplasser
enn utenlandske.
Petter Stordalen, som sammen med Øystein Stray Spetalen og Ove Gusevik
har kjøpt 6 prosent av selskapet, har gått til frontalangrep på ledelsen. De
vil selge unna bedrifter i utlandet for å få redusert gjelden og holde skansen
i Norge. Ledelsen mener imidlertid dette ikke er en lønnsom strategi. Stordalen
har snakket om at staten også kan komme inn på eiersiden for å trygge
skogindustrien i landet. Kjell Inge Røkke har jo fått med seg staten inn i Aker.
Det er ingen i Norske Skog-systemet som vil kunne trylle fram noe lignende.
I dag
serverer Dagens Næringsliv en påstand om at nedleggelsen av Union i Skien ikke
har kostet 265 millioner som planlagt, men 2,6 milliarder. Og ennå vil det
påløpe flere kostnader, hevdes det. Påstandene er løst fundert. Avisen sier de
har snakket med flere ansatte som mener det er dette som er de faktiske
forhold. Det som imidlertid er et faktum, er at budsjettet for å flytte
maskinene fra Union i Skien til fabrikken i Brasil, er blitt 800 millioner
dyrere enn beregnet. Det er selvsagt en alvorlig situasjon for konsernsjef
Christian Rynning-Tønnesen som har reist til Brasil for å få oversikt over
situasjonen. I går kunne mediene fortelle at styremedlemmer i over ett år har
advart mot den budsjettsprekken som nå avdekkes. Det førte til at aksjekursen
falt 10,4 prosent i går. Presset mot Rynning-Tønnesen øker. De ansatte som vil
ha omgjort beslutningen om å trappe ned på Follum, forsøker å utnytte
situasjonen så godt de kan. Nå gjelder det å udugeliggjøre ledelsen mest mulig.
– Regnskapsfolka i Norske Skog kan jo ikke regne. Det ser vi igjen i
Brasil, sier Roy Helgerud til Nationen. Han representerer de ansatte i bedriftsforsamlingen
som møtes neste uke. Og Petter Stordalen henger seg selvsagt på med kritikk.
Det svirrer
med tall og hva som bør gjøres og ikke gjøres i mediene. Det skapes inntrykk av
at Norske Skog er et selskap med elendig styring. Det er mulig det. De som har
muligheten for å ta stilling til det, er bedriftsforsamlingen. Her sitter det
en del industrielle tungvektere og mange representanter fra skogindustrien.
Hvis styrets innstilling blir nedstemt, ender det sannsynligvis med at ledelsen
trekker seg. Da kan man jo satse på at Petter Stordalen og hans menn kommer opp
med en løsning. Hvis de tør.
Hvis styret mener Christian Rynning-Tønnessen ikke har kontroll, får de
finne seg en ny konsernsjef. Et selskap i krise må ha en sjef de har full
tillit til. Hvis styrets forslag til nedbygging blir nedstemt, handler det ikke
om personer, men om strategi. Da vil Norske Skog stå fram som et splittet
selskap. Da er man nærmere en konkurs enn om styrets forlag blir vedtatt.
Det er meget mulig det kan være fornuftig å selge
unna noen fabrikker i utlandet for å redusere gjeld. Dette er spørsmål som
styret normalt klarer å finne ut av. Det spesielle med Norske Skog er at man nå
har fått et knippe ansatte og eiere som sprer usikkerhet og forvirring om
selskapet. Slik kan det ikke fortsette – da går det virkelig ille.