Giskes statskirkelist

I dag vil sannsynligvis Trond Giske la opposisjonen kjøre over Sp i statskirkespørsmålet. Det er viktigere for Giske å komme Den norske kirke og landets prinsipielle statskirkemotstandere i møte enn Sp. Ellers blir han en taper, skriver redaktør Magne Lerø .

Trond Giske kan ikke tillate seg at det ikke blir et
flertall for å avvikle statskirken slik vi kjenner den i dag. Det vil være et
gedigent nederlag for kirkeministeren. Det vil ikke nytte å servere
forklaringer om at det ikke var nok kompromissvilje i de ulike partiene. Saken
er utredet til bunns. Tiden er overmoden.

Trond Giske er en politisk spiller av første klasse. Han vet
at en ikke får løst vanskelige spørsmål før fem på tolv eller litt på overtid.
I dag har alle partiene presset på seg. De må bestemme seg.

Alt tyder på at Trond Giske vil overkjøre Sp i dag. Sp vil
ha statskirken omtrent som i dag, og de vil i alle fall at staten skal utnevne
biskoper. Her har KrF har satt foten ned. De godtar ingen endringer i
statskirken dersom ikke kirken gis rett til å utnevne biskoper. Det samme mener
Høyre. Sier de i alle fall.

Ap består av store flokker at styringskåte politikere. Fram
til for få uker siden kjørte også Giske på denne linjen. Da var det snakk om at
statskirken formelt skulle avvikles, men staten skulle i praksis opprettholde
den samme styring av kirken som i dag. I alle fall inntil kirken hadde blitt
mer demokratisk. Det betyr at flere stemmer ved kirkelige valg. Det kan gå en
liten evighet før mange nok synes det er bryet verd å stemme ved et menighetsrådsvalg.

De styringskåte i Ap og Sp har nå innsett at denne veien
ikke fører fram. De får ikke flertall i Stortinget for en løsning der staten
skal styre Den norske kirke som før.

Sp må kjøres over. De må godta at Den norske kirke får
større selvstyre. Sp vet at hvis statskirken i prinsippet oppheves, går det
ikke mange år før båndene mellom stat og kirke blir enda svakere. Det er
meningen. Statskirken – med alt dens vesen – er en anakronisme.

Giske har lagt opp et løp der han først har forfektet et
kompromiss som har hatt rimelig god støtte innad blant de rødgrønne.
Sannsynligvis har han vært fullt klar over at han ikke ville få Stortinget med
på det. Nå er det ikke Giske som presser Sp. Det er de andre partiene.

Sp har inntatt et krystallklart standpunkt i denne saken.
Derfor er det vanskelig å unngå at de lider et smertefullt nederlag. Trond
Giske har hatt et syn som han har argumentert for, men han har ikke låst seg.
Han har hele tiden lagt vekt på at han vil ha dialog både med kirken og Stortinget.
Dermed vil Giske kunne komme ut som en vinner uansett hvilken modell man ender
opp med til slutt. Men han blir den store taperen dersom vi skulle ende opp med
at statskirken fortsetter som før.

– Det kan bli resultatet, sier Giske i dag. Vi hører at han
sier det, men tror ikke han tenker det.

Når alt kommer til alt, er det viktigere for Trond Giske å
gjøre Den norske kirke og landets prinsipielle statskirkemotstandere fornøyd
enn Sp. Giske vil ikke etterlate et ettermæle som en tafatt og handlingssvak
kirkeminister. Han vil helst skrive seg inn i historien som den ministeren som
endelig etter 130 års diskusjon fikk snekret samme en ny kirkeordning.