Valla snakket. Arnstad tier. Sjefer gjør lurt i å forberede seg på hardere vindkuler i årene fremover. Det lureste er å jobbe skikkelig med arbeidsmiljøet. Da er det lettere å takle vanskelige enkeltsaker som måtte dukke opp, skriver redaktør Magne Lerø

Eli Arnstad trakk seg som direktør i Enova da det ble fremsatt anonyme påstander om at hun mobbet medarbeidere. Arnstad gikk til tross for at hun bedyret at hun ikke kjente seg igjen i beskyldningene. Hun begrunnet oppsigelsen med at den typen beskyldninger er handlingslammende og ødeleggende. Så handlingslammende og ødeleggende at det var umulig for henne å fortsette i jobben. Det er over fem måneder siden. I hele denne tiden har verneombud og hovedtillitsvalgte holdt fast på at det har foregått trakassering. Styret har avvist dette, for ingen har villet stått fram og fortalt hva de har opplevd.

I går sto Anne Merethe Kristiansen fram i Dagens Næringsliv og fortalte at hun over lang tid er blitt trakassert, frosset ut og behandlet dårlig av Eli Arnstad.

Det gjør inntrykk å lese Kristiansens historie. Hun opplevde konflikten så pass tøff at hun en periode ble sykemeldt. Det er nærliggende å trekke den konklusjonen at Arnstad har trakassert henne

Men hvordan vil Eli Arnstad fortelle historien? Det får vi sannsynligvis aldri vite. Da vil hun havne i klisteret slik Gerd-Liv Valla gjorde. Hun sa rett ut at Ingun Yssen ikke gjorde jobben sin, at hun ikke selv forsto det og at internasjonal avdeling i LO led under hennes ledelse som ikke holdt mål. Slik forsvarte Valla seg. Det ble utlagt som et angrep på Ingunn Yssen og et eksempel på en arbeidsgiver som svikter ved å kommentere en personalsak. Slik kan ikke en LO-leder opptre, lød det fra kritikerne. Valla ble presset på defensiven og forstørret den ulykken hun var havnet i.

Mediene skrev nesten ikke om det som var Vallas utgangspunkt, at Ingun Yssen ikke fungerte. Det var ikke det som var interessent. Det var ikke det som var vinkelen. Mediene kan ikke gi seg til å brette ut hva avdelingsledere gjør og ikke gjør. Det er sjefen som har ansvaret. Det måtte handle om Valla. Der lå dynamikken, forståelig nok.

Hvis man skal forstå hva konflikten mellom de to faktisk handlet om, må en lese både Gerd-Liv Vallas bok og Torstein Tranøys bok ”Vallas fall”. Bjørn Bjørnsen har anmeldt Tranøys bok i Prosa: Her skriver han

Den handler om en avdelingsleder som ikke mestret jobben. Yssen hadde hverken erfaring eller kunnskap nok om internasjonalt arbeid sammenligne med sin bedre kvalifiserte nestsjef. Vallas store feil var at hun presset gjennom at Yssen skulle ansettes. Yssen var vant til statsadministrasjonen, der byråkratiet gjorde jobben mens hun tok applausen. I LO gikk jo ikke det. Hun fikk stryk. Så tok hun til tårene og skyldte på sjefen. Deretter gikk hun til VG og fikk de med på et felttog mot henne som hadde sveket en gammel venninne. (slutt)

Slik kan man også se det. Om det var slik det var, fritar imidlertid ikke det Gerd-Liv Valla for kritikk. Hun gjorde alvorlige feil som leder i forhold til Yssen.

For alt hva vi vet kan konfliktene i Enova handle om noe av det samme. Vi kjenner bare Kristiansen versjon. Konflikter i arbeidslivet er som konflikter flest. Eller som skilsmisser. Snakker man med begge parter kan det være som å befinne seg i to forskjellige verdener. Det den ene anser for bevist, hevder den andre er løgn.

Sannsynligvis vil Eli Arnstad komme enda dårlige ut om hun begynner å kommentere saken. Det aner oss at hun har gjort feil i måten hun har taklet konflikten med Kristiansen på. Det er ganske vanlig at sjefer gjør feil når de havner i konflikter. Det er sjelden man hører om sjefer der de sies at de taklet konflikten på en ypperlig måte eller helt etter læreboka.

Tauer man inn psykologer eller jurister i ettertid, kan man være ganske sikker på at de finner noe å kritisere. Og har mediene interessert seg for en sak, blir det garantert forstørret i mediene.

Eli Arnstad kjenner dynamikken. Hun ville ikke utsette seg for dette. Derfor trakk hun seg. Men nå innhenter fortidens konflikter henne, merkelig nok.

VG valgte Yssens ståsted. Dagens Næringsliv har valgt de ansattes ståsted, mot styret som de ansatte opplever har støttet Eli Arnstad. En SMs fra en styremedlem til Kristiansen med oppfordring om å ta saken opp internt fremfor å gå til mediene, blir presentert som et press fra styrets side. Settingen er gitt. Det skal ikke mer enn en sms til før hele styret havner i klisteret.

En direktør som mobber og trakasserer, en styreleder som påstås å skjelle ut en varsler, en ansatt som lager rapport på styrelederen til bedriftslegen, et styre som presser en som er blitt trakassert til ikke å fortelle hva hun har opplevd…. slik fremstår Enova i Dagens Næringsliv. Og det er fem måneder siden Eli Arnstad gikk av.

Konflikten i Enova handler om berettigelsen av anonym varsling.

– Anonyme påstander om mobbing og trakassering går på lederes rettssikkerhet løs, sier arbeidsrettsadvokat Arve Due Lund til Ukeavisen Ledelse i ukens utgave.

Jusprofessor Edvard Vogt i Varslerunionen sier det alltid eksisterer muligheter for at ledere blir uriktig b beskyldt for ting.

– Men når man velger å være leder vet man samtidig at man tar en risiko. Det er nå en gang slik at det blåser på toppene, sier Vogt.

Sjefer gjør lurt i å forberede seg på hardere vindkuler i årene fremover. Det lureste er å jobbe skikkelig med arbeidsmiljøet. Da er det lettere å takle vanskelige enkeltsaker som måtte dukke opp, saker der det er langt fra sikkert at den ansatte har retten på sin side. Men i slike saker på sjefer gå riktig fram. Ellers kan det smelle.