Kvinnelig sjefstrakassering

Også i Kirkens Nødhjelp har de en kvinne som ansatte mener trakasserer og mobber. Andre synes hun er en stjerne som sjef. Når tidligere ansatte vil sparke generalsekretær Atle Sommerfeldt fordi han har tillit til sin omstridte sjef, har man gått seg vill i varslertåke, skriver redaktør Magne Lerø.

Lørdag ble avdelingsleder Leila Valvik Raustøl smurt ut over tre sider i Dagbladet med påstander om at hun mobber og trakasserer ansatte. Enda en kvinnelig leder er kommet i offentlig mobbesøkelys. Og det er to andre kvinner som står fram som anklagere.

Nå er det ikke vanlig at avdelingsledere rundt om som havner i konflikt med ansatte brettes ut på denne måten. Men her er det Kirkens Nødhjelp det dreier seg om. Dette er godt stoff i Dagbladet. Men det er bedre enn som så. Raustøl har vært nabo til Kjell Magne Bondevik. Og Bondevikfamilien har stor innflytelse i Kirkens Nødhjelp. For Bondeviks søster, Inger Johanne Wremer, er styreleder i Kirkens Nødhjelp. Aha. Så det er kanskje derfor styret ikke har grepet fatt i saken … spekuler, spekuler.

Generalsekretær Atle Sommerfeldt sier rett ut at han har full tillit til sin avdelingsleder. Han innrømmet riktignok at han burde gjort mer da de tillitsvalgte for snart et halvt år siden varslet om at Raustøls lederstil ikke var akseptabel. Nå er det tatt fatt i saken. Den havner også på styrets bord i løpet av april.

Dagbladet skrev lørdag at det er fullt opprør blant de ansatte. Dagen etter presiserte de tillitsvalgte at det er det ikke.

Det er to kvinner som har sluttet, Edel Bøe og May Irene Wergeland, som målbærer kritikken mot Raustøl. Bø er ikke snauere enn at hun i dag sier til Dagbladet at grunnen til at de nå går ut offentlig er at Sommerfeldt ikke har gjort som han burde.

– Han burde ha snakket med Raustøl og eventuelt plassert henne et sted uten personalansvar, sier Bø. Og ikke nok med det:

– Han bør gå av, og overlate sin posisjon til en med større handlekraft. Når han gir sin fulle støtte til avdelingslederen, betyr det jo at han sitter med ansvaret, fortsetter Bø.

Det er temmelig spesielt at folk som har sluttet i en organisasjon for to år siden opptrer på denne måten. Er hun blitt en selvoppnevnt varsler med tilbakevirkende kraft?

Det hører også med til bildet at to tidligere medarbeidere skryter av Leila Valvik Raustøl i Dagbladet.

– Hun er en direkte, tøff kvinnelig leder som sier hva hun vil. I tillegg er hun jovial og morsom, sier Terje Wanvik. Monica Larsson betegner henne som en stjerne som er bestemt, modig, varm og åpen.

Det er tydeligvis delte meninger om Leila Valvik Raustøl. Når man er leder for femti personer, som hun er, er det ikke uvanlig at noen ikke har sansen for ledere som kjører tøft, er krevende, som sier rett ut det en mener og ikke vil ha noe slinger i valsen. Det oppstår gjerne konflikter rundt den ledertypen som her beskrives. Ledere med sterke sider har ofte tilsvarende svake. Når man er leder med sine svake sider over lengre tid i en organisasjon, kan det skape kulturelle problemer. Sterke ledere har også en tendens til ikke å være årvåkne nok og få med seg de emosjonelle reaksjonene som de kan skape med sin resolutte lederstil.

Vi aner ikke hvor mye av den kritikken som Raustøl utsettes for som er berettiget. Så langt er det ikke kommet fram noe som tyder på at det har skjedd trakassering i arbeidsmiljølovens forstand.

Ledere må sørge for at misnøye med arbeidsmiljøet blir tatt tak i. Men det er også Atle Sommerfeldts privilegium å velge å ha en høyre hånd som fremstår som en sterk, tydelig og direkte leder. De mener tydeligvis det er nødvendig.

Når en arbeidskonflikt brettes ut på denne måten, er det en stor belastning for dem det gjelder. Men den slags kriser kan en komme seg igjennom.

Nå er saken offentlig. Det beste man gjør i Kirkens Nødhjelp nå, er å ikke gjøre denne saken enda større. Nå har generalsekretæren sagt han skal ta fatt i saken. Da får i det minste folk som har sluttet for lengst slutte med å late som om det er de som er generalsekretærer.