Politikerne må ikke late som om de er imot sluttpakker. Det er en nødvendig konsekvens av at arbeidsmiljøloven gir ansatte en så sterk beskyttelse. Politikerne har lagt opp til at arbeidsgivere må betale seg ut av samarbeidsproblemer slik Åslaug Haga gjorde, skriver redaktør Magne Lerø.

De rødgrønne ynder å gi inntrykk av at de er imot fallskjermer, og de raser mot store fallskjermer til næringslivsledere når anledningen byr seg. Den kledelige motstanden mot fallskjermer stikker ikke så dypt. Gerd-Liv Valla har fortsatt lønn fra LO. Sjefer i bedrifter der rødgrønne sitter i styret, har like gode lønns- og fallskjermer avtaler som andre. Og nå har vi fått et eksempel på at man i staten praktiserer at sjefer som ikke fungerer tilfredsstillende får en årslønn eller vel som det om de trekker seg.

Statsråd Åslaug Haga har godkjent at kommunikasjonssjef Geir Løndal har fått en sluttavtale som er verd rundt en million kroner. Den består av en årslønn på nærmere 700 000, et MBA-kurs i strategisk ledelse til 260 000 og rådgivning for noen titusener kroner.

Løndal sluttet som kommunikasjonssjef i Kommunaldepartementet 31. mars 2007 på grunn av samarbeidsproblemer etter en omstillingsprosess. Løndal ønsket selv å fratre, men ble likevel belønnet med en raus sluttpakke, skrev VG i går. Åslaug Haga som da var kommunalminister, sier til avisen at det var departementsråden som håndterte avtalen, men at hun ble informert før den ble undertegnet.– Dette var en meget krevende personalsak, og jeg la til grunn de vurderingene som var gjort, og som jeg var kjent med da den endelige avtalen ble inngått, sier Haga.Frps Carl I. Hagen i kontrollkomiteen på Stortinget, reagerer på avtalen.– Det var nytt for meg at statens personalpolitikk innebærer at man gir sluttpakker til folk som selv sier de har lyst til å slutte, sier Hagen. Den tidligere Frp-formannen kaller avtalen rundhåndet og sier han vil sørge for at flere detaljer om avtalen kommer fram.Også SVs Rolf Reikvam, som er medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen, synes avtalen er uheldig.

– Her har departementet kjøpt seg ut av et problem, på samme måte som vi ofte ser i det private næringsliv. Prinsippet med å kjøpe seg ut med millionbeløp skal vi ikke ha i det offentlige. Når det blir snakk om millionbeløp, synes jeg det er uakseptabelt, sier Reikvam.

Her skyter Hagen og Reikvam både bom og blink. Hagen gjør et poeng av påstanden om at Løndal skal ha sagt at han har lyst til å slutte. Det mangler ikke på sjefer som står midt oppe i konflikter som har lyst til å slutte. Men de slutter ikke, fordi de ikke har annen jobb å gå til. Derfor blir de sittende, og resultatet blir ofte at konfliktene øker. Når folk får sluttpakker, er det jo knyttet til at arbeidsgiver mener det nærmest er nødvendig at vedkommende slutter. Geir Løndal har ikke fungert godt nok som leder. De har skapt problemer både for ansatte og departementets ledelse. Men Geir Løndal, som andre sjefer i staten, har et sterkt stillingsvern. Det har etter all sannsynlighet ikke vært grunnlag for noen saklig oppsigelse eller å frata ham ledelsen av avdelingen. Det har gitt Løndal særdeles gode forhandlingskort. Han kunne hente ut en fallskjerm til en verd av over en million kroner fordi det ikke var et arbeidsrettslig grunnlag for å si ham opp eller degradere ham. Alternativet til sluttpakke, var å fortsette med problemene. Et annet alternativ hadde vært å forsøke å presse ham ut ved å frata ham arbeidsoppgaver, utpeke en nestleder som fikk en del av arbeidsoppgavene han, utelukke han fra møter som han tidligere ble innkalt til osv. Da er vi fort over i det som kalles trakassering.

Man kunne også startet en prosess med å sende ham skriftlige advarsler for å bygge opp et grunnlag for en mulig avskjedssak. Men i praksis er det temmelig vanskelig å starte en prosess mot en nøkkelmedarbeider på denne måten.

At en arbeidsgiver betaler sjefer en årslønn er i det minste en ryddig måte å gjøre det på. Sett utenfra har Løndal fått en større fallskjerm enn nødvendig. Det er mulig ledelsen i departementet har vært for slepphendte eller skulle ha forhandlet tøffere. Men dette er ikke en sak som gir grunnlag for en hardkjør mot Haga.Hvis Reikvam ikke vil at staten skal ha mulighet til å løse arbeidskonflikter ved å betale seg ut av dem, får han komme opp med andre løsninger. En mulighet er å fastsette en årslønn som et tak. Da har man laget en presidens. Den andre muligheten er å se myke opp arbeidsmiljøloven. Det kan skje ved å la arbeidstakere beholde den jobbsikkerheten og lønnen de har, men gi arbeidsgivere større muligheter til å gi ansatte som ikke fungerer i den jobben de har andre arbeidsoppgaver.Det er grunn til større mobilitet når det gjelder ledere. Når ledere ikke fungerer godt nok, får dette store konsekvenser. Skadevirkningen kan fort beløpe seg til mer enn en million. Det er grenser for hvor stor stillingsbeskyttelse ledere bør ha.