Finansavisen og Dagens Næringsliv har hengt seg fast i gårsdagens løsninger og maser fortsatt om skattelette. Det samme gjør Frp. Høyre har forstått at økt skattelette gir et mer brutalt samfunn som ingen vil ha, skriver redaktør Magne Lerø.
Høyre har kjørt på skattelette i flere valgkamper. Regjeringen Bondevik reduserte skattene til et nivå Høyre var komfortabelt med. De rødgrønne nøyde seg med å love at skattene ikke skal økes. Venstre og KrF ser ikke noen poeng i at skattene skal senkes. Omtrent det samme sier nå også Erna Solberg. Det er på sett og vis overraskende, fordi så mange forbinder Høyre med lavere skatter. Nå skal det riktignok legges til at Solberg sier hun vil gjøre endringer i skattesystemet, men at det ikke er nivået som er problemet.
Finansavisen og Trygve Hegnar er monoman i sin tro på at levere skatter er løsningen på det meste. Hans kongstanke er flat inntektsskatt. Dagens Næringsliv (DN) gyver også løs på Høyre for at de svikter som skattesenkeparti. Det DN er opptatt av, er at statens makt blir for stor når rundt halvparten av verdiskapningen går via staten før den fordeles.
Når Høyre ikke kjører fram skattelette som en tung valgkampsak, kan det ha sammenheng med at de har lånt øre til en av deres egne, professor og tidligere statsråd, Victor Norman, som har sagt at skattene må økes for at staten kan skaffe seg den arbeidskraft som trengs for på møte eldrebølgen med sitt voksende omsorgsbehov. Folk krever at samfunnet tar seg av de gamle og syke. Dette må finansieres over skatteseddelen. Eller så må en satse på en storstilet privatisering. Det betyr at eldre med penger kan kjøpe seg til en mye bedre omsorg enn de som har dårlig råd. Det er dette som bli konsekvensen av det syn som de to liberalistiske avisen forfekter. Et slikt samfunn vil ikke det store flertallet av velgere ha. Det har Høyre innsett.
DN er virkelig i det depressive hjørnet i dag. De klager også over at Frp snakker like varmt om utgiftsøkninger som skattesenkninger.
– Dermed er det ingen partier igjen som med kraft og overbevisning slåss for å begrense statens økonomisk makt. Det er et tap for norsk økonomisk politikk, og bidrar først og fremst til å gjøre valget neste år mindre interessant, skriver DN på lederplass.
Alle svikter, sorg og klage. Dette er nummeret før Stein Erik Hagen som pleier å avslutte sin klagesang med et ekstra vers om at ” dette er jo som det gamle Øst-Europa”.
Når DN skriver at valget neste år blir mindre interessant på grunn av at Høyre ikke kjører fram skattelett, har sneversynet tatt overhånd. Det er da vitterlig ikke det eneste norsk politikk handler om.
Den politiske makten ligger i sentrum. Det forstår Høyre. De leser også hva som rører seg blant velgerne og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Så får Finansavisen og Dagens Næringsliv befinne seg ute på høyresiden og konstatere at de står og roper om noe de flere politikere synes det er blitt mindre interessant å høre på. De er gårsdagens løsninger de maser om.