At statsråder gang på gang bryter sine egne regler for innkjøp av konsulenttjenester, er skandaløst. Endre reglene eller spark neste statsråd som forbryter seg. Den dyreste og mest meningsløse konsulentbruken står Dag Terje Andersen for, skriver redaktør Magne Lerø.
Det må være direkte pinlig for næringsminister Dag Terje Andersen å få en regning på 1,9 millioner kroner fra juristene som skulle hjelpe ham i krigen mot opsjonene i Hydro. Det er Selmer som til vanlig gir Næringsdepartementet råd når det gjelder styring i de selskaper hvor staten er tungt inne på eiersiden. Aftenposten kan fortelle at sluttregningen fra Selmer kom på 1,1 millioner kroner når det gjaldt opsjonsbråket i Hydro. Problemet var at Andersen ikke var fornøyd med det Selmer leverte. Selmer mente at styret i Hydro ikke hadde gått ut over sine fullmakter når det gjaldt å avvikle opsjonsprogrammet.
Saken var blitt politisk betent av verste sort. Det sto om Andersens troverdighet som en politiker som kunne handle og styre. Han trengte mer krutt i kampen mot Hydro-styret. Det sa han selvsagt ikke offentlig, og heller ikke direkte til BA-HR som fikk oppdraget med å gi supplerende juridiske vurderinger. BA-HR tok signalet. De forstår seg på det politiske spillet. Og de er eksperter på å levere det en oppdragsgiver trenger. De leverer ikke bastante konklusjoner og skråsikre meninger dersom det ikke er dekning for det. De leverer juridiske hypoteser som gjør seg utmerket i mediekrigen. Eivind Reiten kan ha brutt reglene for habilitet. Reiten kan ha deltatt i saksbehandlingen i strid med reglene, sa BA-HR. Styret kan ha gått ut over sine fullmakter de ikke la saken fram for generalforsamlingen. Slik fortsatte de. Dette gjorde nytten. Det ble skapt et inntrykk at av ledelsen i Hydro hadde tatt seg til rette. Når tung ekspertise er uenig, bør jo et styre gå til sin oppdragsgiver, ikke handle på egen hånd. Da Andersen forsto at styret ikke ville bøye seg, fikk Jan Reinås i løpet av en helg beskjed om at hans tid som styreleder var ute.
Saken var gått så langt at Dag Terje Andersen ikke kunne tape ansikt. Han måtte vise venstresiden i Ap, SV og velgerne at han kunne ta grep. Derfor måtte Reinås ofres.
BA-HR fakturerte de 3 100 kroner timen for sin ammunisjon til bruk mot Hydro. Sluttregningen ble på 792 000 kroner. I mediene ble utredningen fra BA-HR betegnet som et makkverk. Men den gjorde nytten.
Også Andersen droppet å be om anbud. Målet helliger middelet. Hydro-styret skulle stoppes. Man hadde ikke tid til å be om anbud. Det kostet det det kostet.
Det er et paradoks at de rødgrønne som sier de er så opptatt av å holde lederlønningene nede, er blitt storforbrukere av svindyre konsulenter. De advokatene Dag Terje Andersen bruker kan tjene både 5 og 10 millioner kroner i året.
Konsulentbruken har økt med 52 prosent siden 2002. De rødgrønne burde laget en aksjon mot seg selv og sin egen vanvittige bruk av konsulenter.
Syv statsråder har brutt reglene for offentlige anskaffelser. Dette tyder på at reglene er for firkantete. Det er bedre å ha færre og mer romslige regler som følges, enn mange og firkantete regler som brytes.
Carl I. Hagen ber statsminister Jens Stoltenberg rydde opp. Det er det god grunn til. Det er også en god grunn til en debatt om vi er tjent med en utvikling der man handler konsulenttjenester i dyre dommer på områder der staten selv bør besitte kompetanse.