De store gnir seg i hendene over nettets muligheter, men når selv NA24, Nettavisen og Aftenposten går med minus, tyder det på at det i framtiden ikke vil være mulig å overleve på nettet med vanlig godt journalistisk innhold. De store kaprer inntektene, skriver redaktør Magne Lerø .  

Over tusen direktører og avisredaktører fra over hundre land er samlet til verdensmøte i Göteborg. Møtene de siste ti årene har vært preget av frykt for hva internett kan komme til å betyr for de tradisjonelle papiravisene. Det har ikke manglet på dystre spådommer. Nå er det imidlertid stadig flere som står fram og gnir seg i hendene over hvilken pengestrøm internett kan bety, vel og merke dersom du er stor og kan dominere markedssegmenter. Det kan Schibsted fortelle alt om.

Internasjonale konserner som kan investere i konsepter i et land og utnytte investeringen også i andre land, har intet å frykte. Når nettet nå flyter sammen med TV, blir mulighetene enda større. Derfor går da også Schibsted sammen med regionavisene og VG for å få rettighetene til å vise fotballkampene i eliteserien. For Schibsted handler dette om en strategisk posisjonering. Da sitter millionene løst. TV2 må bla opp ubehagelig mange millioner også denne gangen om de skal få eneretten til eliteseriekampene.

Nettet er uten tvil en demokratisk velsignelse i den forstand at folk kan ytre seg i vilden sky på nettet. For noen få tusenlapper kan hvem som helst opprette et nettsted og utøve sine demokratiske rettigheter. Nettet har gitt det folkelige engasjement en ny mulighet. Og det gir politikere og offentlige aktører mulighet til direkte kommunikasjon uten å bli filtrert gjennom mediene.

Men vi har ikke tatt inn over oss hvor brutalt nettet er når det gjelder å favorisere de store aktørene. Her ser vi ”the winner takes it all”- tendensene forsterker seg. VG tjener penger på nett. Når vi tar hensyn til at VG hver dag selger titusenvis færre aviser enn for 10 år siden, blir regnestykke fullstendig annerledes. VG har imidlertid lagt en strategi som handler om å utnytte alle nettets muligheter og ikke la seg begrense av at de også har en papiravis.

Det er verd å merke seg at til tross for at annonseringen på nett øker i rekordfart, går flere større nettsteder i minus. Økonominettstedet NA24 som er i allianse med regionsavisene og Norsk Aller blant annet, fikk et betydelig underskudd i fjor. Det samme gjorde Nettavisen, nærmere  15 millioner. Til og med Aftenpostens Multimedia melder om et minus på syv millioner etter første kvartal.
Det som er felles for disse nettstedene er at de baserer seg på å levere vanlig redaksjonelt innhold. De har ikke slankeklubber, datingtjenster, produktsalg og diverse nettsamfunn. Her finner en journalistikk. Så når TV2 klipper trafikkforbindelsen til Nettavisen fordi de vil bygge opp TV2.no som nettsted, får Nettavisen problemer. Deres håp er at de nå kan få en del av de trafikken de trenger via A-pressen. NA24 kan det gå ille med, fordi flere av avisene som i dag er samarbeidspartnere også har havnet i Media Norge hvor Schibsted har styringen. Og Schibsted har full kontroll med NA24s konkurrent, E24, som gnir seg i hendene hver dag over all trafikken de får fra VG og Aftenposten.
Spørsmålet er om NA24 og Nettavisen makter å kutte kutte kostnader uten at det går så mye ut over trafikken at annonseinntektene stuper. Det ser ikke bra ut. Det er enda for tidlig å trekke konklusjoner. Men det kan se ut som om det er helt avgjørende å være trygt plassert i en «nettrafikkmaskin» for å kunne gå i pluss på nett. Når all omstruktureringen har skjedd i løpet av noen år, hvor mange vil det være her i landet som får dekket kostnadene med å legge redaksjonelt innhold ut på nett dersom man ikke er med i en Schibsted-dominert sammenheng? Noen vil det være, men hvor mange? Ikke en gang Dagbladet, som har hatt stor suksess på nett, skal være for trygg dersom Media Norge stikker av med fotballkampene.
Det vil i særlig grad være aviser som ikke ha mer enn 20–100 000 unike brukere hver uke som vil få problemer å få lønnsomhet dersom de skal stå alene og forsøke å leve av journalistikk alene på nettet. For disse avisene, Dagsavisen, Klassekampen, Nationen, Vårt Land, og blant disse er også Ukeavisen Ledelse, synes nøkkelen å være å holde igjen på bruen av ressurser på nett og ikke gi ut papiravisen gratis på nettet. Her må nettet heller bygge opp omkring papiravisen, for det er her man har inntektene.
Det har alltid vært slik at god journalistikk har vært avhengig både av abonnementsinntekter og annonseinntekter. Når abonnementsinntektene forsvinner på nettet, er det vanskelig å få det til å gå rundt med å satse på godt redaksjonelt innhold.

Den maktkonsentrasjonen som nettet kommer til å representere, bør interessere våre myndigheter ut over dagens eierskapslov og pressestøtteordning. Det handler om å sørge for konkurranse. Hvis ikke kan vi ende opp i monopolliknende tilstander.