Åslaug Haga som forfulgt

Åslaug Haga har alt å vinne på å slå tilbake mot pressen. Men det er vitterlig hun selv og ikke pressen som har hovedansvaret for sitt omdømmetap, skriver redaktør Magne Lerø .

Det er forståelig og positivt at olje- og energiminister Åslaug Haga ikke brenner inne med sine følelser og opplevelse av å bli blodig urettferdig behandlet. I går leverte hun en tankevekkende forsvarstale der hun gikk til kraftig angrep på mediekjøret rundt henne de siste dagene.

Hun fortalte at hun og familien har følt seg beleiret av pressen, og at de har krenket privatlivet hennes.

–          Jeg er ikke laget av stål og betong. Det er kanskje andre her i salen, sa Haga til en samlet pressekorps. Mediepresset denne uken har gått så sterkt inn på henne at hun har vurdert å trekke seg fra politikken.

 

Angrepet kom overraskende. Det pressen har skrevet denne gangen har i det store og hele vært riktig. Og det er relevant at pressen skriver om at Haga har ført om ei brygge ulovlig på hytta si og at hun leier ut et stabbur i hagen som ikke er godkjent for boligformål. Så kan man gjerne mene at overskriftene har vært for store og antall sider for mange. Og vi forstår godt at Haga reagerer på at hus og hytte nærmest blir beleiret av fotografer og pressefolk. Pressen fortjener kritikk for den slags nærgåenhet inn på det private område. Da er det bra at Haga, som har makt og posisjon gir mediene det glatte lag. Det må mediene tåle. Hun setter ord på det mange mennesker opplever når de kommer i medienes søkelys. Det er den typen kritkikk som Haga kommer med som kan bidra til at mediene blir mer bevisst hvor grensen går for hva man kan tillate seg. Vi som er i mediene får finne oss i at Hagas kritikk bidrar til å svekke mediene omdømme hos enkelte.

 

Haga våger å ta kampen mot mediene fordi hun er sterk og sint. Den som virkelig hadde hatt grunn til å ta et oppgjør med mediene var Manuela Ramin Osmundsen. Men hun hadde ikke styrke eller posisjon til å gjøre det.

 

Haga har beklage, men hun nekter å bli stående foran folket med bøyd nakke. Hennes forsvarstale i går bærer preg av at hun føler at hennes integritet og omdømme er truet. Hennes selvbilde som en tøff, men skikkelig samfunnsborger er skadet, og det finner hun seg ikke i.

I sin kritikk av pressen sa Haga at hun ikke har opplevd at noen har satt spørsmål ved integriteten hennes før nå.

 

Det er vondt å oppleve at det tegnes et bilde av en som en mindre troverdig person som gang på gang begår ulovligheter og som ikke er til å stole på. Men det er Haga selv, ikke pressen som har hovedansvaret for det bildet som tegnes av henne.

 

Hun rotet det til for seg da hun skulle gjøre rede for sin egen rolle da Eli Arnstad ble ansatt som konsulent og reglene ikke ble fulgt. Hun har motsagt seg selv flere ganger om hva som skjedde i forkant av at hun rykket ut med støtte til et OL i Tromsø. Og det var pinlig å se henne benekte sine tidligere uttalelser da Brennpunkt konfronterte henne med det.

 Statsviter Frank Aarebrot sier til Aftenposten at pressens kritikk av statsråd Haga er et eksempel på kvinnediskriminering av groveste kaliber og at det ikke ville skjedd med en mannlig statsråd. Her tar han feil. VG har som redaksjonell ide å gå rundt med millimetermål og forstørrelsesglass på jakt eller manglede samsvar mellom politikeres ord og handlinger. Det gjør de uavhengig av om det er menn eller kvinner.   

Selvbildet, virkelighetens bilde og mediebildet er sjelden sammenfallende. Haga har et bilde av seg selv som etisk bevisst, moralsk, troverdig og hun mener hun lever opp til det som kreves av en lovlydig og ansvarsfull samfunnsborger. Mediebildet av henne denne uken er et annet. Hun er klok nok til å ta selvkritikk – og sterk nok tiøl å ta mediekritikk.

 

Det virkelige bildet av Åslaug Haga er at hun er som folk flest når det gjelder å følge samfunnets regler. Noen bryr seg fint lite om fartsgrenser. Det er i det minste en håndfull politikere som er tatt for råkjøring. Noen tar det ikke så nøye med skattereglene. Og noen tar seg til rette i forhold til byggeforskrifter når er de mener det er bagateller det dreier seg om.

Fordi Haga er politiker må hun tåle at hennes forseelser løftes fram i offentlighetene.

 

Den typen uetterrettelige uttalelser som hun har servert når det gjelder Tromsø-OL og ansettelsen av Eli Arnstad, følger ofte med makten. Ingen vet bedre enn journalister at folk med mye makt ofte er gode til å snakke seg bort fra faktisk forhold.

 

Åslaug Haga har sine sterke og svake sider. Hun fortjener kritikk og bærer selv  hovedansvaret for den omtalen hun får. Men hun er en særdeles dyktig politiker og leder.

De som på grunn av medieoppstyret denne uke avskriver henne som politiker eller at hun kan inneha en annen viktig posisjon i samfunnet, bør gå å gjemme seg.  Det er mennesker med sterke og svake sider, som til tider roter det til for seg selv, ikke dydsmønstre eller formalister vil skal ha som folkevalgte.