Når Thorbjørn Jagland kritiserer regjeringen, er det nesten som å høre Siv Jensen. Det er ikke godt å si hva Jagland vil oppnå med å legge mer stein til Jens Stoltenbergs byrde, skriver redaktør Magne Lerø

Thorbjørn Jagland tilhører ikke lenger maktens innerste sirkler i Ap. Han er ”bare” stortingspresident. Etter at han måtte trekke seg som statsminister og Ap-leder, har han imidlertid behold en sterk stilling i deler av partiet. Jagland fremstår fortsatt som en av Aps ideologer og han har vist at han også kan snekre politikk i praksis. Men nå er det Jens Stoltenberg som styrer.Det er oppsiktsvekkende at Thorbjørn Jagland i et innlegg i Dagsavisen i dag, retter sterk kritikk mot Stoltenberg, Martin Kolberg og regjeringen. Han hevder Ap-ledelsen har kommet med politiske utspill uten handling, at den demonstrere maktesløshet i forhold til pengekulturen og de nyrike, at den kapitulerte i håndteringen av sykehotellsaken, at den mangler grep i enkeltsaker, den tillater usosiale renteøkninger, og overlater stortingsdebatten til Frp. Han kritiserer også Stoltenberg, for ikke å ha deltatt i debatten om revidert budsjett og peker på at Frp er i stor grad legger premisser for den politiske debatten. Jagland sier til Dagsavisen at partiledelsen bør sette pris på hans kritikk. –            Det er ikke ofte jeg går ut på denne måten. Det er ikke kritikk av den politiske linjen, men råd om hvordan man kan få den fram bedre, sier Jagland.   Jaglands innlegg må i større grad forstår som besk kritikk, ikke gode råd. Man gir ikke råd på denne måten. Var det råd Jagland ville gitt, kunne har ha formidlet det internt. Jagland ga fra seg statsministerposisjonen til Jens Stoltenberg, og Stoltenbergs tilhengere presset han også til å gå av som partileder. Det endte med at Kolberg ble sykemeldt av det harde presset han ble utsatt for.  Jagland har vært lojal mot Stoltenberg, men et par ganger har vi kunnet lese mellom linjene at han langt fra er imponert over den innsatsen Stoltenberg har gjort som partileder. Det skulle bli så mye bedre da Stoltenberg ble sjef. Det har det ikke blitt. Det samme kan Valgerd Svarstad Haugland si. Det var i hennes tid KrF var på høyden. Dagfinn Høybråten har i liten grad maktet å bringe KrF opp fra bølgedalen. Svarstad Haugland har nok sine tanker om ledelsen i KrF, men hun har ikke vært i nærheten av å komme med så pass hard kritikk som Jagland serverer i dag. Dette er ikke et ”takk for sist”- utspill fra Jagland mot Stoltenberg. Det er verre enn som så. Det er et tydelig signal om at misnøyen i egen rekker over det regjeringen presterer er økende. Onsdag møtte en offensiv Jens Stoltenberg pressen. Jagland beskriver en regjering på defensiven.  Hadde det vært en spesiell sak Jagland hadde kritisert, hadde dette passert som et utspill på nivå med diverse utspill fra andre rødgrønne politikere for å markere egen politikk. Jagland trekker fram en rekke saker og knytter det hele sammen med Frps fremgang. Dermed fremstår det som et mønster, et felles trekk ved politikken. Dette er statsministerens ansvar. Jagland påstår at det politiske håndverk Stoltenberg leverer ikke holder mål. Dette er ikke noe konstruktivt innspill fra Jaglands side. Meningen kan være god, men det preges av at Jagland ikke når fram internt. Da går han eksternt. Han vil ikke brenne inne med det han mener. Risikoen han løper er å bli et gjentakende argument Frp og de borgerlige bruker mot den rødgrønne regjeringen. ”Jagland har jo sagt rett ut at regjeringen ikke gjør jobben sin. Det samme sier vi. Og det mener velgeren også”, slik vil vi nok høre Siv Jensen en del ganger fremover. Det er også grunn til å etterlyse Jaglands alternativ. Det er greit nok i ettertid å peke på hva regjeringen ikke burde ha gjort. Men hva bør de rødgrønne gjøre? Hvilke råd er det Jagland vil gi? Når Jagland sier han vil gi råd, må han være konkret. Hva mener han de rødgrønne bør prioritere i neste års statsbudsjett- og på hvilke områder bør en bruke mindre penger? Det holder ikke å bare klage på at renten stiger. Det er ikke et enkelt grep som kan tas for å hindre at det skjer.Jens Stoltenberg bør invitere Jagland på banen. Han kan ikke sitte på presidentstolen sin, rangert like etter kongen, å bare kritisere.