Jo Nesbø viser vei, gir så det svir og unndrar seg skatt. Honnør til et motstrømsmenneske i en tid der vi er opptatt av at mest mulig strømmer inn på vår egen konto, skriver redaktør Magne Lerø.

Jo Nesbø skuffer inn millioner på sine populære kriminalromaner. I løpet av to måneder har han tjent 7 millioner kroner på ”Hodejegerne” – og ennå er ikke bokhøsten i gang. Men Nesbø ser ikke noe til disse millionene. Han har overført alle sine rettigheter til den veldedige stiftelsen ”Harry Hole”, der formålet er å drive skrive- og leseopplæring verden over. Men når Nesbø gir bort rettighetene sine, slipper han å betale skatt. Det er bakgrunnen for Finansavisens oppslag i dag: ”Tvinger staten med på gavedryss” eller som det heter på forsiden ”Nesbø gir, DU betaler”.

Det er jo en glimrende ordning. Og det er ikke noe mystisk med det. Skatteeksperten Ole Gjems-Onstad sier til Finansavisen at det er adgang til å overføre rettighetene for bokutgivelser til andre, men at det må gjøres før utgivelsen for at det ikke skal oppstå skatteplikt. Det er nettopp det Nesbø har gjort.

Folk med penger driver skattetilpasning hele tiden. Det er ikke noe galt i det. Å utnytte skattehull er noe annet. Det handler om å finne måter å unngå beskatning på, men der det er myndighetenes intensjon at det skal betales skatt. Problemet er at man ikke klarer å drive inn skatten med gjeldende regelverk. Et hull i skattesystemet, med andre ord.

Jo Nesbø bedriver herlig skattetilpasning, han utnytter ikke noe hull i skattesystemet. Hvis norske forfattere og kunstnere som slår an i massemarkedet begynner å gi bort alle millionene sine, ser vi ikke bort fra at en eller annen skatteentusiast vil slå til lyd for at reglene bør endes. En kan jo argumentere for at forfattere skal motta royalty, betale skatt og deretter kan de gi bort pengene sine på vanlig måte, som andre giverglade nordmenn.

Men hvorfor skulle samfunnet la være å gi mennesker som rår over verdifulle rettigheter mulighet for å gi bort disse til allmennyttige formål? Vi burde hatt mer av dette. Flere burde fulgt i Nesbøs fotspor. Staten bør oppmuntre til det.

I dag kan vi trekke fra gaver til frivillige og humanitære organisasjoner på skatten. Dette beløpet burde vært hevet til i alle fall 30 000 kroner. Norge er stuende fullt av mennesker med tykke lommebøker og velfylte bankkonti. Ved å øke muligheten for å unndra beskatning på gaver til gode formål, vil giverinntektene øke. Det er utmerket med ordninger som kan bidra til å redusere det private forbruket ørlite grann og gi humanitære organisasjoner litt større slagkraft. Staten taper på det, men frivillige organisasjoner tjener på det.

Når en har bestemt seg for å gi til et formål, gir en litt ekstra når en vet at det fører til et ens egen skatt blir lavere. Slik er det nå en gang. Og dette bør flere gjøre.

Jo Nesbø fortjener all mulig honnør for sin givervilje. Vi trenger noen som tenker motstrøms i en tid da de fleste er mest opptatt av at mest mulig strømmer inn på ens egen konto.