For SV går reduserte klimautslipp foran vei. Det får de ikke med seg Sp på. Og de rødgrønne gir ikke et klart svar på at de vil innfri EUs krav om mer fornybar energi engang. Det sier Frp ja til, skriver redaktør Magne Lerø.

Regjeringen er i ferd med å komme på defensiven i klimasakene fordi uenigheten innad blant de rødgrønne er så tydelig i sak etter sak. Da Jens Stoltenberg talte til landsmøtet i Ap og lanserte sine ambisiøse mål om kutt i CO2-utslippene, ble han hyllet som en miljøpolitiker i verdensformat. Han fulgte opp med å lansere CO2-rensing som sitt månelandingsprosjekt. Problemet var at Stoltenberg så for seg at vi ikke skulle nå de ambisiøse målene ved å kutte mye i egne utslipp, men ved å kjøpe klimakvoter og gi støtte til rensetiltak i andre land. Samfunnsøkonomisk har det mye for seg. Men EU vil ikke la rike land slippe så lett unna. EU presser stadig hardere på for å få de enkelte land til å ta grep som svir. I dag skriver Dagens Næringsliv at nye EU-krav kan tvinge Norge til å bygge ut mer fornybar energi. Energibedriftenes Landsforbund mener det bare er å komme i gang. Det samme mener Bellona. Og det mener også Frp.– Vi må stimulere til utbygging av mer energi. I Norge har vi en retorikkonkurranse om hvem som er mest offensive. Norge har ikke klart å oppnå noe som helst, mens EU er drivkraften som gjøre at ting skjer, sier Ketil Solvik-Olsen, som er partiets energipolitiske talsmann.   Han har unektelig et poeng. Vi har oppnådd særdeles lite når det gjelder reduserte utslipp. Vi ligger langt etter Sverige for eksempel. Og det er ingen som sier ”look to Norway” i den internasjonale klimadebatten.  Og hva mener de rødgrønne om det nye EU-kravet? Det er ikke noe klart svar å få. Har ikke noen mandat til å kunne si på vegne av de rødgrønne at ”selvsagt skal vi som alle andre tilpasse oss de krav som EU stiller når det gjelder fornybar energi”?    På neste side i Dagens Næringsliv kan vi lese om møte mellom miljøvernminister Erik Solheim og toppsjefene i nettverket i Forum for miljøteknologi. De ber om drahjelp fra staten for å få fortgang i utvikling av ny teknologi. Dette arbeidet vil nok gjerne SV støtte. Og Solheim sier mye godt og riktig om hvor viktig dette mer. Men han kan ikke love penger. Det blir bare ord. Man kan ikke vente at en statsråd deler ut millioner der og da. Men vil det bli satt av milder til dette i statsbudsjettet? Vi får vente og se.  

Størst problemer synes de rødgrønne å ha når det gjelder veiutbygging. SV vil helst at vi skal gå, ta toget, bussen eller sykle. Men de fleste kjøre bil. ”Bedre veier” opp som en av de store sakene på den politiske dagsorden. Men det er ikke snakk om at SV vil legge seg flat for privatbilismen.

På landsstyremøtet sist helg sa Kristin Halvorsen at ”noen må tørre si det, selv om det går et veisug gjennom landet. SV kan ikke i det ene øyeblikket være Norges fremste miljøparti, for så i neste øyeblikk å gå inn for noe som gir enorme økninger i CO2-utslippene”. Slik snakker ikke regjeringens samferdselsminister. Som ny partileder kan ikke Liv Signe Navarsete sitte og administrere et 2009-budsjett som er skrapt for veimidler så lenge så mange av hennes velgere krever bedre veier. Sp må kunne kjøre vei som en valgkampsak. Det får ikke hjelpe om SV opplever det som å legge forholdene bedre til rette for privatbilisme og økt Co2-utslipp.

Høyre og Frp har milliarder av kroner å bruke på stamveinettet. De vil finansiere de store utbyggingene gjennom å opprette tresifrede milliardfond som skal kunne drive utbyggingen over flere budsjetter. De kan også tenke seg samarbeid med private investorer. Det vil heller ikke SV. Vei er en offentlig sak. LO vil ha et fond på femti milliarder til et veiformål. Frp firedobler, 200 millioner. Noen høyere?

NSB skal nå kjøpe seg 50 nye togsett. Men skal toget bli det NSB og SV ønsker seg, må det brukes atskillig flere milliarder på et bedre jernbanenett. Det er ingen som er imot tog. Alle vil ha gode, raske tok.