Det bør ikke komme som noen bombe på journalistene i TV2 at de deltar på ledelsens premisser når de inviteres med i en nedbemanningsprosess. I Dagbladet har prosessen dessverre gått av hengslene og maktkampen mellom ansatte og ledelse blir stadig hardere, skriver redaktør Magne Lerø.
TV 2-journalistenes tillitsvalgte, Finn Ove Hågensen klager i dag til Aftenposten og Dagens Næringsliv over at de ansatte får tredd innsparinger på 110 millioner kroner ned over hodet på seg. TV 2 skal kutte 72 årsverk. Siden i vår har en gruppe bestående av tillitsvalgte og representanter fra ulike grupper av ansatte jobbet selvstendig og uavhengig av ledelsen med å legge fram et forslag til kostnadskutt. Men ledelsen har ikke holdt seg unna, mener Hågensen.
– Vi føler at vi ikke har hatt noen særlig innflytelse over dette. Ledelsen har definert både retning og størrelse på kostnadsprogrammet, og det har vært kontakt med ledelsen hele veien, sier Hågensen.
Men er det ikke slik det må gjøres? Hadde Hågensen sett for seg at de ansatte selv skulle komme opp med et forslag til hvor mange stillinger som må kuttes, og hvilke, uten føringer fra ledelsen? Det er bare de som er dogmatiske i sin tro på arbeiderstyrte bedrifter som mener det er slik det kan gjøres. Det at ansatte trekkes inn i nedbemanningsprosesser, innebærer ikke at ledelsen skal gå i hi. Er det noen ganger man trenger ledelse, er det ved nedbemanning.
Sett utenfra virker det som om nedbemanningsprosessen i TV 2 har skjedd slik det bør skje. Ledelsen må gi føringer, fordi det er ledelsen som sitter med resultatansvaret. Det er nettopp i et samarbeid mellom ledelse og ansatte man finner de beste løsningene.
Så får Finn Ove Hågensen føle (det er jo mye vi kan føle) at de ansatte ikke er blitt hørt i tilstrekkelig grad. Han må vurdere den prosessen de har vært igjennom i forhold til hvordan det kunne skjedd – og slik det skjer andre steder. Ledelsen klasker i bordet et opplegg for kostnadskutt. De tillitsvalgte får uttale seg, men det blir som ledelsen har bestemt. I TV 2 har man vitterlig vist vilje til dialog i en vanskelig situasjon.
TV2 er i en krevende situasjon. Det finnes ingen annen måte å komme seg videre på enn at ledelsen og de ansatte snakker sammen og forsøker å finne løsninger selv om man er dypt uenige. Det gjelder for all del å unngå den situasjonen de har havnet i Dagbladet. To av representantene fra de ansatte uteble på styremøtet torsdag i protest mot at ledelsen ennå ikke har trukket tilbake oppsigelsen av Merethe Ruud som er klubbleder for Handel og Kontor-klubben. Et allmøte har krevd at oppsigelsen av Ruud skulle trekkes tilbake innen 15. august. Da det ikke skjedde, brøt de alt samarbeid med ledelsen inntil videre.
Tone Granberg Løvlien, lederen for den grafiske klubben, sier til Dagens Næringsliv at de ikke godtar at ledelsen ”oppfører seg på denne måten”.
– Vi ser oppsigelsen av en klubbleder som et temmelig grovt tilfelle i norsk arbeidsliv. Lønnsoppgjøret og oppsigelsen av Merethe Ruud er del av en trend der ledelsen kjører ganske rått, sier Løvlien.
Ledelsen i Dagbladet er neppe helt på jordet. De har nok sine grunner for ikke å ha trukket oppsigelsen. Det handler om hvilke rettigheter man har dersom man får tilbud om en annen stilling og om tillitsvalgte er fullstendig beskyttet ved nedbemanning i kraft av sitt verv.
Men vi forstår de ansatte som forlanger at ansettelsesforholdet for en tillitsvalgt blir avklaret.
Det kan da umulig være behov for å bruke så lang tid?
Men å kutte alt samarbeid med ledelsen kommer det ikke noe godt ut av. Det er bedre å gå på styremøte og slå i bordet. Ledelsen slutter ikke å lede, styret slutter ikke å ha møte fordi om ansatte ikke møter.
Under den første store nedbemanningen i redaksjonen i Dagbladet, endte det med at journalisten erklærte at de ikke hadde tillit til sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen. De fikk ryddet opp og kom seg videre i prosessen. Men før et år var gått, hadde Eriksen sagt takk for seg.
Det er belastende å være leder når man henges ut som udugelig, rå og døv for de ansattes anliggender. Kritikken fra ansatte i TV 2 og Dagbladet har ikke karakter at et personlig angrep. Men hvis interne konflikter utspiller seg i offentligheten over lengre tid, er det fare for at de blir hardere og mer personrettet. Og da kan man ende som ved Nasjonalmuseet der de ansatte sier rett ut at de vil sparke sjefen.