Pensjonsstyrets svikt

Stortingets presidentskap og pensjonsstyre bør snarest gå ut og beklage sin egen behandling av pensjonssaken og innføre nye regler om hvordan personalsaker som Riksrevisjonen får fingere i, skal behandles. Vi kan ikke ha en «heng ut først, spør etterpå»-praksis, skriver redaktør Magne Lerø.    

Stortingspensjonister skal granske seg selv, skriver NTB i dag. Det er jo bare tull. Det som skal skje er at 42 tidligere stortingsrepresentanter får et brev fra Stortingets pensjonsstyre der de bes om å ta kontakt dersom «de er i tvil om reglene». Og: Det er fortsatt opp til hver enkelt å selv gi beskjed om de har tjent mer enn grensen på drøyt 430.000 kroner i året, skriver Dagsavisen.

 

Dette er ingen gransking. Det er noe så normalt som om at man blir bedt om å gjøre rede for sine inntektsforhold. Det gjør vi alle hvert år i form av en selvangivelse. Et slikt brev burde vært sendt ut hvert år. Men det er her svikten ligger.

 

Vårt trygde- og pensjonssystem er basert på at de som skal betale ut spør, og de som mottar støtte, svarer. Gir man feile opplysninger sitter man i saksa.

 

Kjell Magne Bondevik har skrevet to brev og snakket med Stortingets pensjonsstyre flere ganger. Han har opptrådt forbilledlig. Jørgen Kosmo mener visst fortsatt at han er en trygdemisbruker. Nå får han mulighet til å sette det samme stempel på sin tidligere sjef, Gro Harlem Brundtland. Ifølge VG er hun blant de 42 som skal gås etter i sømmene.

 

Av de seks som nå er beskyldt for trygdemisbruk har Kjell Magne Bondevik etter all sannsynlighet en vanntett sak. Hallgrim Berg og Tore Austad ser også ut til å ha sitt på det tørre. Erik Dalheim gir gode svar og har vist vilje til å opptre korrekt. De andre har gitt mindre utfyllende informasjon, men hevder de har opptrådt i henhold til reglene. Den som ligger dårligst an, er den som ligger lengst fra Kong Salomo og nærmest Jørgen hattemakerne i vårt land, Thorbjørn Berntsen. Han har ikke lest reglene.

 

Stortingets pensjonsordningen med 12 års opptjening er ille. Det blir garantert ordnet opp i.

Det Riksrevisjonen har pekt på er ille. Alt tyder på at noen i det minste har mottatt støtte de ikke har krav på.

Det er ille at man ikke har brydd seg med kontrollrutiner. Det blir det også ordnet opp i. Sannsynligvis får Statens Pensjonskasse jobben med å utøve kontrollen.

Den behandling denne saken har fått i Stortingets er også ille.

 

Er det noen som bør granskes, er det Stortinget selv, representert ved Stortingets pensjonsstyre. De har ikke gjort jobben sin. Lederen Sigvald Oppebøen Hansen legger ansvaret over på administrasjonen. Det er de som følger opp og er i kontakt med pensjonistene. Den slags ansvarsfraskriving holder ikke.

 

I april ble Oppebøen Hansen kjent med hva som var på gang. De fikk en foreløpig rapport fra Riksrevisjonen. Da burde de handlet og gjort det de gjør nå, be om opplysninger og gjøre representantene oppmerksom på regelverket. Da ville de det gjelder blitt varslet om at noe kunne være galt. De hadde hatt tid til å finne fram opplysninger og klargjøre sin sak. I juni kommer den endelige rapporten. Den går med kopi til Stortingets presidentskap. Ingen fortar seg noe. De tar ferie. Så eksploderer saken i mediene.

 

Man trenger egentlig ikke noe gransking. Stortinget presidentskap og pensjonsstyre bør snarest gå ut og beklage den behandling saken har fått.    

 

Ellers får Riksrevisjonen mene hva de vil. Hvis noen, som i Bondeviks tilfelle, spør om hvordan reglene er å forstå og om han skal betale tilbake pensjon, så er det svaret man får som gjelder. Bondevik fikk beskjed om ikke å betale tilbake. Da kan gjerne Riksrevisjonen mene at dette ikke var riktig. Men de kan ikke henge ut Bondevik for det. Når man spør og får et svar, er det den som svarer som påtar seg ansvaret.

 

Denne saken viser at det er all mulig grunn til å innføre nye regler for hvordan personalsaker som Riksrevisjonens får fingrene i, skal behandles. Før noen beskyldes for lureri eller straffbare handlinger, skal de selv ha fått anledning til å forklare seg. Vi kan ikke ha ordninger som tillater revisorer å bare durer fram etter regler uten å sørge for at de har fått all informasjon på bordet.

 

Og så bør Stortinget sørge for at praktiseringen av pensjonsreglene endres. AFP-pensjonist Sigrun Vigdal tjente tretten kroner for mye, skriver Sogn avis. Det ga 7000 kroner mindre i pensjon. Slik går ikke an.

 

Stortinget får vedta et tillegg i de aktuelle lover; det er tillatt å bruke sunt folkevett i spesielle saker”, noe i den duren. Myndighetene kan hvert år offentliggjøre hvilke unntak fra reglene som er gjort. Det vil bidra til utbredelsen av troen på at det finnes sunt folkevett og alminnelig rettferdighetsfølelse både blant riksrevisorer, ligningsfunksjonærer og trygdepåpassere.