Helge Lund kan ikke nøye seg med å si «det er bestemt». Han må forsøke å overbevise om at det er en fordel og lønnsomt at Statoilnavnet begraves. Eller er han ikke overbevist spør redaktør Magne Lerø.
Å finne et nytt navn brukte ikke Helge Lund og Eivind Reiten tid på. De slo bare fast at det skulle være et nytt navn, slik det er vanlig i fusjoner. Så kom motstanden innenfra og ikke minst utenfra. Sterke krefter ville at Statoilnavnet skulle beholdes. Det endte med StatoilHydro, men det skulle bare være et overgangsnavn for et år. Det var en særdeles spesiell og uvanlig løsning. Det var meningen at generalforsamlingen i vår skulle vedta det endelige navnet. Saken ble utsatt. Vi begynte nå å regne med, det mange tenkte da StatoilHydro ble lansert, at det kom til å ende med at Hydro-navet forsvant og ”Statoil” beholdt. Men i forrige uke kom meldingen om at Statoil nå har satt i gang arbeidet med å finne et helt nytt navn. Protestene har ikke latt vente på seg. En rekke toneangivende rødgrønne politikere har protestert mot at Statoil-navnet skal droppes. Påtroppende Sp-leder, Liv Signe Navarsete, sier hun forstår at Statoil ønsker seg en nytt navn. Fra borgerlig side ser det ut til at de mener at selskaper selv, ikke politikerne bør avgjøre dette.
Staten har 63 prosents eierandel i Statoil. En navneendring er en sak for generalforsamlingen. Det kan altså tenkes at styret legger fram forslag til endring av navn, men staten sier nei. Det vil være et gedigent prestisjenederlag for styret og Helge Lund. Det kommer neppe til å skje.
Men det virker som om Helge Lund, som har en hang til det formalistiske, mener at det er slik det må være. Han sier til Dagens Næringsliv at han regner med regjeringen vil holde seg borte fra navnedebatten inntil selskapet presenterer det nye navnet, som ikke blir Statoil, på generalforsamlingen til våren.
Men Helge Lund overser at dette er en sak regjeringen har vært inne i. Det var etter press fra regjeringen det endte med StatoilHydro.
Det er ikke noen større grunn nå enn det var for halvannet år siden at Statoil-navnet skal hives på båten. Snarere tvert imot. Nå har Statoil og Hydro fått fortalt for all verden at de har fusjonert. Strategi er trukket opp. Ledere og ansatte har funnet sine plasser. Selvsagt er det fortsatt gnisninger internt som skyldes at to sterke bedriftskulturer skal smeltes sammen. Men de vanskeligste sider ved fusjonen, har en lagt bak seg. Navneendringen har slik sett gjort sin gjerning. Det er markert at et nytt selskap er etablert, selv om sannheten like mye er at det er storebror Statoil som har kjøpt olje- og gassdelen i Hydro.
Helge Lund har gitt en dårlig begrunnelse for å skifte navn. Han maler om igjen på at ”det er bestemt”. Spørsmålet er: Vi en navneendring øke lønnsomheten? Det snakkes om at en navneendring har en prislapp på rundt 3 milliarder kroner. Er det verd det? Er det riktig strategi å la bensinstasjonene ha et navn og eierselskapet et annet?
Ønsker ikke Helge Lund ordet ”stat” i navnet? Er ikke det en styrke slik den internasjonale oljeindustrien utvikler seg? Eller vil ha bort fra ”oil” i navnet? Vil Statoil endre seg fra å være et oljeselskapet til å bli et energiselskap? Engasjementet innenfor andre energiformer er minimalt. Men er målet å satse mer fornybart og at man vil ha et navn som forteller det, bør Lund si det nå.
Vi bør kjenne premissene for en navneendring. For debatten er i gang.
Statoil representerer et norsk eventyr. Statoil-navnet er det sterkeste og viktigste i norsk næringsliv. Det er gode argumenter, så vel forretningsmessige som næringslivshistoriske, for at det navnet skal beholdes. Og det bør beholdes, med mindre Helge Lund kommer opp med gode argumenter for et nytt navn.
Hvis Hege Lund mener det gir bedre inntjening på sikt å bruke tre milliarder kroner på å skifte navn, skal regjeringen og politikere lytte. Minoritetseierne ønsker størst mulig avkastning. For de er det underordnet hva selskapet skal hete. Det er avgjørende om styret mener en navneendring vil gi best inntjening. Majoritetseieren staten skal ikke bruke sin makt mot det som tjener minoritetseieren interesser.
Helge Lund bør sjekke ut hva eieren mener. Det er faktisk eierne som skal avgjøre dette. I denne saken bestyr det ikke prinsipper for eierstyring og selskapsledelse sandpåstrøing. Når det gjelder navn må Statoil finne seg i at eierstyring betyr det ordet faktisk sier. Staten vil styre hva Statoil skal hete. Ikke i betydning hva et nytt navn skal være, men om Statoilnavnet skal droppes. Helge Lund må på banen for å overbevise og snakke om Statoil strategi, ikke nøye seg med å si ” det er bestemt, vent på det nye navnet, så kan debatten starte”. Eller er han ikke overbevist om at det er det beste er å droppe Statoil?