Juling for asylpolitikken

Innstramningene i asylpolitikken kan være et varsel om en statsminister som vil kjørere tøffere. Og et SV som innser at de ikke lenger kan være med på ferden. I alle fall ikke i fire år til, skriver redaktør Magne Lerø.  

Politikk handler om å sikre seg makten. I et slik perspektiv kan innstramningene i asylpolitikken og at SV tar dissens, være en brukbar strategi. SV får vist sine medlemmer at de kan sette foten ned. Den kamelen Jens Stoltenberg satte fremfor Kristin Halvorsen denne gangen, var for stor til at hun kunne svelge den. De ble enige om at de var uenige. Derfor opplevde vi, sannsynligvis for første gang i historien, at statsministeren og finansministeren kom til Dagsnytt 18 for å si at de var uenige. Sannsynligvis vinner SV, eller i det minste unngår de å tape, flere velgere på å markere at brudd og avstand til Ap.

Om Ap vinner særlig mange velgere fra Frp på grunn av den innstramningen som nå skjer, er ikke godt å si. De kan i det minste regne med at de ikke flere innvandringsfrustrerte nordmenn melder overgang til Siv Jensen. Frp kan si ”velkommen etter” og peke på at det regjeringen nå vedta, har de foreslått for lengst. Det som er viktigere, er at regjeringen i går tok mye av kraften ut av Frp krav om en mer restriktig flyktningpolitikk. Nå strammes det inn så remmer og tøy kan holde. Det samme har skjedd i land etter land i Europa. Når også vi slutter rekkene i ”Festung Europa”, har regjeringen forlatt Soria Moria- erklæringen. Her er det SV som har rett. Det er SV linje som så langt har hatt gjennomslag i den politikken som er blitt ført. Nå tar Jens Stoltenberg et langt skritt mot Frp. Lars Sponheim (V) melder pass. Dette er han ikke med på. KrF vil nok også ende opp med kritikk av den innstramning som nå skjer.

Det er bare juling å få hos de frivillige organisasjonene som er engasjert i saken. Norsk Folkehjelp protesterer. Flyktninghjelpen mener den praksis som nå innføres er jevngodt med å ikke ville gi jøder beskyttelse under andre verdenskrig. Redd Barna hevder at regjeringen kommer til å bryte FNs barnekonvensjon.  

Men det er altså noe Jens Stoltenberg og Dag Terje Andersen mener er verre enn juling fra toneangivende frivillige organisasjoner. Det er om strømmen av asylsøkere til Norge fortsetter å øke. Kommunene vegrer seg mot å ta imot flere asylsøkere. UDI vet ikke hvor de skal gjøre av alle som kommer. Og når det blir satt opp en såkalt ”teltleir” som midlertidig bosted, blir det bråk og anklager om en inhuman behandling. Den situasjonen som har utviklet seg, har gikk Frp for mange gode kort på hånda. Stoltenberg tok ikke sjansen på Soria Moria-linja i asylpolitikken lenger

Ut ifra et etisk perspektiv er en tilstrømning av 15 000 asylsøkere til Norge, 10 000 mer enn regjeringen regnet med for vel et år siden, ingen grunn for å stramme inn praksisen. Det avgjørende er om de som kommer har et legitimt behov for beskyttelse. Tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, peker på at det er på grunn av konfliktene i Irak, Afghanistan, Midtøsten og Somalia er det flere som søker beskyttelse.

Innstramningen som nå foreslås virker for omfattende. Det er grunn til å følge årvåkent med den praksis som vil utvikle seg, særlig i forhold til barn.

Ellers savner vi en mer offensiv holdning til asylsøkerne. For noen uker siden da de norske pakistanerne feire jubileum, takket Jens Stoltenberg dem for alt hva de hadde betydd for det norske samfunn. Det perspektivet må han snakke med ut fra. Vi trenger innvandrerne. Og i særlig grad flere barn og unge. Her skal det ikke mye til før vi ender opp med en praksis som blir oppfattet som i strid med de verdier vi som nasjon ønsker å stå for.

Ellers får Ap, SV og Sp tråkle seg videre. Dragkampene om budsjettet vil ventelig bli enda hardere enn de rundene de har hatt om asylpolitikken. Men i budsjettdiskusjoner er det alltid rom for mye ”gi og ta”. Det blir både seire og nederlag for alle i budsjettdragkampen. Men i asylpolitikken ble det til slutt et spørsmål om en effektiv innstramming eller ikke. Det var ikke noe gi og ta å snakke om. Det ble enten eller istedenfor et ullent kompromiss.

I sommer ble Jens Stoltenberg kritisert for å være for tilbakeholden, for lite i front og for opptatt av å søke kompromiss og harmoni. Denne saken kan varsle en statsminister som kjørere tøffere. Og et SV som innser at de ikke lenger kan være med på ferden. I alle fall ikke i fire år til.