Yunus på gyngende grunn

Det blir ikke mindre barnearbeid og bedre arbeidsforhold om Telenor overlater Grameenphone til Muhammad Yunus. Erik Solheim bør gå sammen med Yunus og tvinge Telenor til å la de fattige få nyte godt av noen mobilmilliarder, skriver redaktør Magne Lerø.

I går møttes fredsprisvinner Muhammad Yunus og Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas i egenskap av å være eiere av Grameenphone, Telenor med 62 prosent og Grameen Bank som Yunus leder, eier de øvrige aksjene. Etter møte sendte NTB ut en melding der Baksaas kunne fortelle at de hadde hatt et hyggelig møte. Tidligere i år ble det i en dansk TV-dokumentar avslørt store mangler ved arbeidsmiljøet og ulovlig barnearbeid hos flere av Telenors underleverandører i Bangladesh. Ifølge Baksaas har Telenor og Grameenphone nå gått igjennom arbeidsforhold ved 160 av de 700 leverandørene. Han understreker at dette arbeidet nå har høyeste prioritet. Alle skal sjekkes. Yunus smilte og hastet videre til et møte med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV).Seinere på kvelden kom meldingene om at Muhammad Yunus vurderer å saksøke Telenor for å få full kontroll over selskapet Grameenphone. I Telenor kommer trusselen fullstendig overraskende. Det er merkelig at Yunus ikke informerte Baksaas om dette. Slikt er ikke god eierstyring.  I en fem sider lang redegjørelse som NTB fikk tilgang til seint torsdag kveld, ber Yunus innstendig den norske regjering om å bruke sin eiermakt for å tvinge Telenor til å overholde en tidligere inngått avtale.– Dette er helt ukjent for oss, sier informasjonssjef Scott Engebrigtsen i Telenor til NTB torsdag kveld. Han var til stede på møtet med Yunus og konserndirektør Jon Fredrik Baksaas i Telenor torsdag ettermiddag. Et mulig søksmål var ikke noe tema under samtalene.  Ifølge NTB var det den ferske reportasjen i NRK om barnearbeid hos en av Grameenphones underleverandører som har fått Yunus til å vurdere rettslige skritt.  Den begrunnelsen tar vi med en klype salt. Yunus har gjentatte ganger vist til en avtale som angivelig skulle ha forpliktet Telenor til å overføre sin eierandel på 62 prosent av Grameenphone innen seks år, en avtale som Telenor hevder ikke er juridisk bindende. Yunus trekker fram at Telenor også er involvert i mer enn barnearbeid. –         Et malaysiskbasert selskap med navn DiGi Telecom Ltd. blir beskyldt for å ha deltatt i de ulovlige handlingene. DiGi Telecom skal også ha hvitvasket penger gjennom en konto i Singapore. Telenor eier 61 prosent av DiGi Telecom, skriver Yunus. Han viser til at Grameen Bank har et omdømme å ha hensyn til og at selskapet og han selv ikke kan bli knyttet til denne type virksomhet. –         To ganger har myndighetene i Bangladesh fastslått at Grameenphone ikke driver sin virksomhet i overensstemmelse med lovverket i Bangladesh. Selskapet har fått bøter på til sammen 300 millioner kroner, et enormt beløp som kan betale for to millioner øyeoperasjoner eller holde en halv million unge jenter på skolen et helt år, skriver fredsprisvinneren.  Yunus sier også at han ikke vil ikke tillate at Grameen-navnet blir svertet direkte eller indirekte gjennom «upassende handlinger». Som eier har selvsagt GrameenBank ansvar for det Grameenphone fortar seg. Hvis Yunus skal ha oss til å tro at 62-prosenteier Telenor overkjører minoritetseier GrameenBank i spørsmål som har med etikk og sosialt ansvar å gjøre, må han dokumentere det. Hvilke saker av denne karakter har styret i Grameenphone behandlet og der Telenor og Grameenphone har vært uenige? Har GrameenBank tatt initiativ som er blitt avvist av Telenor?  

Vi har ingen tro på at det mindre barnearbeid og mindre helsefare ved GrameenPhones mange hundre underleverandører om Telenor skulle trekke seg ut og GrameenBank bli eneeier. Det er nettopp det at det er Telenor, et internasjonalt selskap der den norske stat er hovedaksjonær, som gjør at disse sakene får så stor medieoppmerksomhet. I Bangladesh er det så mye barnearbeid og ille arbeidsforhold at det kunne fylt mediene daglig. Telenor har mulighet til å gjøre noe med forholdene. De tvinges til det på grunn av all den negative omtalen de får hvis de ikke gjør det. Norsk eller vestlig presse skriver minimalt om lokale eller nasjonale selskaper som driver med barnearbeid og har elendige arbeidsforhold. Telenor skal holdes i ørene.

   Muhammad Yunus bør anstrenge seg sammen med Telenor og sørge for tilfredsstillende arbeidsforhold hos sine underleverandører. Han bør ikke bruke tvilsomme underleverandører som argument i sin kamp for å få makten i Grameenphone. Vi har sans for Yunus argumentasjon om at Grameenphone har en historie som ikke uten videre gjør at vi kan betrakte dette som om det var et vanlig børsnotert selskap. Vi tror ikke Yunus vinner fram i retten. Dette er en kamp som må kjempes på etikkens arena. Vi tror ikke Telenor legger Grameenphone i fanget på Yunus. GrameenBank har neppe kompetanse til å drive et mobilselskap alene. Det vil være en dårlig løsning.Yunus krever at de fattige skal få kontrollen med det de har skapt. Han ser på Grameenphone som de fattige mobilkunders eget selskap. Noe av denne tenkningen bør han få gjennomslag for.Yunus og Baksaas har stått og stanget i flere år uten å komme noen vei. Miljø- og bistandsminister Erik Solheim bør ta saken, legge press på Baksaas og få Muhammad Yunus til å roe seg med et kompromiss