Knut Storberget kan hudflette biskop Ole Chr Kvarme fordi han har opinionen med seg. Men Kvarme gjør bare det Kirkemøtet har bestemt, men i folkets kirke er en biskop maktesløs når han forsøker å opptre som kjerringa mot strømmen, skriver redaktør Magne Lerø.
Justisminister Knut Storberget mener biskop Ole Chr. Kvarme skaper grobunn for hat mot homofile. Han finner seg ikke lenger i at en biskop vil nekte homofile å gifte seg i kirken.
– Jeg blir provosert over at en statsfinansiert kirke som skal være til for mennesker, plasserer to flotte mennesker, som er glade i hverandre i våpenrommet. Nå må kirken åpne dørene for alle. Biskoper er mennesker de også, og nå må de se og skjerpe seg, sier Storberget til Dagbladet.
Saken er at de to ikke skulle vært i våpenrommet i det hele tatt. For Kirkemøtet har bestemt at kirken ennå ikke skal vie homofile. Her har man i hemmelighet snekret sammen en liksomvielse for nettopp å få fortgang i prosessen med at kirken skal vie homofile på lik linje med heterofil. Det er god strategi. Og Storberget leverer varene. Biskop Kvarme må bare flytte seg.
1 januar innføs den nye ekteskapsloven som gir homofile rett til å inngå ekteskap. Kirkemøte i Den norske kirke har vedtatt at prester ikke skal vie homofile fordi det ikke finnes en liturgi for det. Stortinget har akseptert dette.
Alle prester i Oslo bispedømme vet at biskop Ole Chr Kvarme ikke vil akseptere at homofile gifter seg i kirken før Kirkemøtet har gitt klarsignal for det. Uten at Kvarme var orientert planlag Gard Realf Nielsen og Lasse Sandaker i samarbeid med den homofile presten Siri Sunde å gifte seg i Kampen kirke fredag. Da Kvarme dagen før ble kjent med dette, forsøke han å stoppe vielsen. Men det var for seint. En dommerfullmektig viet dem i våpenrommet med dørene til kirken åpen. Deretter var det en seremoni i kirken som til forveksling lignet et bryllup.
Dette ble en merkelig hybrid av en kirkelig seremoni. Slik kan det selvsagt ikke fortsette. Enten eller. Enten må biskopene sørge for at kirken ikke benyttelses til vielser i strid med Kirkemøtet vedtak eller så får en åpne for vielse av homofile på lik linje med andre. Det undergraver respekten for kirken å trekke en dommerfullmektiger inn i våpenhuset.
Ole Chr. Kvarme og de andre biskopene som er imot at homofile skal vies, kjemper en kamp de har tapt. Noe lignende kommer til å skje igjen. Og Kvarme vil få en ny skyllebøtte. Kvarme skaper neppe grobunn for hat mot homofile. De får all sympati. Han skaper nok eller grobunn for hat mot seg selv og andre som mener det samme som ham.
Prost Sevat Lappegard i Elverum sier han er klar for å vie homofile etter 1. januar. Han vil ikke vente på noe vedtak i Kirkemøtet. Vi kan aldri tenke oss at hans biskop, Solveig Fiske, som støtter de homofiles kamp for like rettigheter, kommer ikke til å forta seg noe. Andre prester rundt om kommer til å gjøre det samme. Sevat Lappegaard bør vært fort gjort for Kirkemøtet å vedta en ny liturgi for vigsel av homofile. I mellomtiden vil han bruke den vanlige liturgien, med enkelt tilpasninger.
Men mange i Den norske kirke, blant dem lederen i Kirkerådet, Nils Tore Andersen, ønsker ikke en liturgi for homofile. I det øyeblikket Kirkemøtet vedtar en liturgi, har man akseptert at homofile kan inngå ekteskap.
Den norsk kirke er god til å tilpasse seg og finne løsninger som alle kan leve med. Kan Ole Chr Kvarme og de som deler han syn leve med at kirken har gifte homofile prester, kan de nok etter hvert også leve med at kirken har et eget ritual for homofil vigsel. Vi tror det snart blir flertall for det.
Den norske kirke er folkets kirke. Det betyr at kirken aksepterer de premissene en må være folkekirke på, nemlig at man leverer det som forventes av en. Kirkemøtet i Den norske kirke kan bruke denne saken for å markere at man ikke er en statlig seremonimester og si nei til å vie alle. Det spørs om ikke det blir for radikalt for en kirke som ikke helt vet hva man vil og som har en rekke biskoper som må vente seg offentlig juling dersom man ikke gjør som flertallet i folket og politikerne vil.