Mens stormene herjer over de internasjonale finansmarkedene, registrerer Kristin Halvorsen ikke annet enn en flau vind som blåser over norsk oljesmurt økonomi. Men hun kan møte mer motvind enn hun liker utover høsten, skriver redaktør Magne Lerø.

Mens verdens kapitalister vrir seg i smerte, virker det som om vår sosialistiske finansministers plage som følge av finanskrisen, ikke er mer enn et lite nålestikk å regne. Mens andre er pengelens, har Kristin Halvorsen et oljefond på 2000 milliarder kroner så lene seg på. Andre er i et finansielt helvete, hun er i en finansiell himmel. Om fondet taper noen titalls milliarder på at aksjekursene faller, spiller det egentlig ikke så stor rolle.  

 

Finansministeren mener det ikke er grunn til bekymring, selv om avisene trykker bilder av børskrakket i 1929 og enhver bevegelse på Oslo Børs får store oppslag i mediene. Om verdien av store, norske selskap har falt med et betydelig antall milliarder kroner, rokker ikke det i vesentlig grad ved norsk økonomi. Det blir selvsagt tyngre for en del eksportbedrifter når nedgangstider melder seg verden over. Men det er til å leve med i et land med stort behov for arbeidskraft. En del mindre norske banker, kan få problemer. Men lånekunden vil ikke tape penger. Så det er heller ingen krise.

 

Vi kan ikke regne med denne samme økonomiske veksten som vi har hatt de siste årene. En sterk økonomisk tilbakegang er det ingen som regner med. Økonomene snakker om en myk landing etter en eventyrlig vekstperiode. Andre mener landingen kan bli i hardeste laget, men ingen krise i norsk økonomi. De økonomene som virkelig har is i magen ser det som skjer som en nødvendig nedkjøling av økonomien. Det ble riktignok bråkaldt altfor fort, men vi vender oss til det.

 

I går møttes Kristin Halvorsen og Erna Solberg til debatt i NRK Radio om den økonomiske politikken i lys den internasjonale finanskrisen. En skulle tro de var skikkelig uenige. Det var de ikke. De har stort sett vært enige om den økonomiske politikken som har vært ført og hvor mye oljepenger som skulle brukes. Solberg var bekymret for de med dårlig økonomi og lovet skattelette for dem som tjener minst. Halvorsen mener folk tåler å betale den skatten de betaler og er opptatt av å ikke redusere på velferdsordningene.

 

Muligheten for økt boligrente er så langt finanskrisens mest konkrete utslag i Norge. Men ekspertene tror på lavere rente på sikt. Og mye tale for at vi ikke får en renteøkning nå i det hele tatt.

 

Få tror ellers på et krakk i boligmarkedet. Statistisk sentralbyrå snakker om en vekst på 2,6 prosent neste år.

 

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå varsler en lavere vekst i sysselsettingen. NAV ser for seg at større ledighet, men fortsatt stor etterspørsel etter arbeidskraft: Det blir de spesielt sårbare bransjer som får ta støyten i første omgang. Mangelen på kommende ingeniører og teknikere og annen spesialkompetanse er like om hjørnet.

 

Kristin Halvorsen fremholder den lave arbeidsledigheten som et bevis på at den økonomiske politikken som er blitt ført, har vært vellykket. Det har noe for seg. En del økonomer mener riktignok at arbeidsledigheten med fordel kunne vært høyere. Det hadde gitt lavere lønninger og styrket utsatte bedrifters konkurransesituasjon. Vi har kommet opp på en faretruende høyt lønnsnivå de siste årene. Neste år kan eksportindustrien måtte betale prisen.

 

Hvis den økonomiske veksten stagnerer og arbeidsledigheten øker, kan Halvorsen finne på å ville pøse mer oljepenger inn i økonomien for å holde farten oppe.

 

Blant dem som er begynt å bli bekymret for en nedtur i norsk økonomi, er direktøren i Statistisk sentralbyrå, Ådne Cappelen. Han anbefaler en liste over utbyggingsprosjekter som kan gjennomføres raskt. Dette er som liflig musikk i Liv Signe Navarsetes ører. Det kan bygges veier for milliarder for å lande norsk økonomi mykt. Og skoler kan pusset opp for milliarder. En skulle nesten tro det var en kjempefordel for oss at internasjonal finans har gått på trynet. Men så enkelt er det ikke.

 

Ellers kunne Kristin Halvorsen denne uken glede seg over at Tor Olav Trøim mener hun like godt kunne smelt til og kjøpt en gedigen bit av det kriserammede amerikanske forsikringsselskapet AIG med over 100 000 ansatte verden over. Det har falt som en stein og ble tirsdag notert for 46 milliarder norske kroner.

 

Trøim representerer landet rikeste mann, John Fredriksen, som riktignok han gjort kypriot av seg. Men Kristin Halvorsen vil nok ikke slå leir sammen med verden tøffe kapitalister slik Trøim foreslår. Men tillit til at en finansminister fra SV kan gjøre det bra blant ulene i internasjonal finans, har han tydeligvis.

 

Det kan jo være Kristin Halvorsen har lyst til å bli en global finansfyrste Hun har tidligere uttalt at hun gjennom oljefondets investeringer vil tvinge bedrifter verden over til å legge større vekt på etikk og samfunnsansvar. Alt tyder på at oljefondet vil bli enda mer betydningsfullt i norsk økonomi når den finansielle krisen legger seg.