Det er ingen grunn til å henge ut Saera Kahn (A). Hun har fulgt reglene og gjort som hun har fått beskjed om. Stortinget har gjort en tabbe ved ikke å sette et tak på hvor høye mobilregninger en kan få dekket, skriver redaktør Magne Lerø.
VG har igjen kastet seg over politikerne pengebruk. Bakgrunnen er at Stortinget har sagt nei til å dekke mobiltelefonregningene til Saera Khans (Ap) fordi de har vært så skyhøye. Men hvor høye? Det må da folket, les VGs lesere, få vite. Nei, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland. Stortinget følger offentlighetsloven, men av hensyn til personvernet, vil de ikke opplyse om hvor mye den enkelte representanter ringer for.
Og nå tar VG fart:
– På samme måte som misbruket av stortingspensjon i millionklassen ble holdt skjult i flere måneder, velger Stortinget nå å hemmeligholde opplysninger om hvordan flere stortingsrepresentanter har fått advarsler etter forsøk på å få dekket skyhøye telefonregninger, skriver VG.
Forsøk? Hva slags forsøk? Stortingsrepresentantene har rett til fri telefon. Frem til 2006 var det slik at representantene kunne få dekket inntil 9000 kroner i mobilkostnader. Etter at det ble innført skatt på arbeidsgiverbetalt mobiltelefon, er det ikke angitt noen øvre grense for hvor mye en kan få dekket. I gjennomsnitt får stortingsrepresentantene dekket 20 000 kroner i året.
VG forsøker å få det til høres ut som om Saera Khan han lurt seg til noe hun ikke har hatt rett på. Hun har forholdt seg til de reglene som finnes. Stortingsrepresentanter har også en arbeidsgiver, representert ved Stortingets presidentskap. En arbeidsgiver skal se til at regler følges og ta fatt i det dersom det utvikler seg en praksis som ligger utenfor regelverket. Kahn og en representant annen ringer for langt mer enn alle andre. De har nå fått beskjed om at Stortinget ikke vil dekke så høye regninger. De lager ikke bråk og henviser til reglene som sier at det ikke er noen grense. De forholder seg til den beskjeden de får fra ens overordnede. Slik skal det være.
Hvis noen skal kritiseres, så er det ikke Saera Kahn. Hun har fulgte reglene og gjort som hun har fått beskjed om. Det er Stortinget som har gjort en tabbe. De skulle selvsagt satt et tak på hvor mye en kan få dekket, for eksempel 30 000 kroner i løpet av et år. Da ville vil unngått slike oppslag.
Kahn vil ikke opplyse hvor mye hun ringer for. Hvorfor skulle hun det? Hun sier hun har høye telefonregninger fordi hun ringer mye til familien i utlandet. Nå dekker hun disse kostnadene selv.
I 2004 innhentet VG opplysninger om stortingsrepresentantene mobilbruk. Den gang ble Trine Skei Grande utropt til ”mobildronning”. Nå kan ikke VG få laget en slik oversikt. Det er mulig Lars Sponheim synes det hadde vært fint. Han sier i alle fall til VG at han har null forståelse for presidentskapets vedtak om å hemmeligholde politikernes mobilregninger.
– De folkevalgte på Stortinget må tåle å bli kikket i kortene av velgerne. Jeg kan ikke forstå annet enn av dette skyldes ubehagelige opplysninger i disse telefonregningene. Men jeg tror på åpenhet, og at de som velger dem som sitter i nasjonalforsamlingen har en selvsagt rett til å vite hvordan skattebetalerne penger forvaltes, sier Sponheim.
Det har Sponheim rett i. Derfor bør Stortinget innføre en grense oppad for dekning av mobiltelefon. Velgeren bør ikke vite og følgelig heller ikke bry seg med om Lars Sponheim ringer for 25 000 kroner i året, mens Inge Ryan klarer seg med 15000 kroner, for eksempel. Dette er uvesentlig. Spar oss fra lister over hvilke stortingsrepresentanter som ringer mest og minst. La fornuften seiere. La det handle om politikk i mediene, ikke småpenger.
Når VG starter artikkelen med å sammenligne denne saken med det de kaller ”misbruket av stortingspensjon i millionklassen” viser det den perspektivforvirring som skjer.
VGs oppslag kan imidlertid føre noe godt med seg. Det kan ikke være meningen at Thorbjørn Jagland skal sitte og passe på representantene mobilregninger. Han bør ta initiativet til at det for 2009 innføres et maksimalbeløp, slik mange andre arbeidstakere har.
Nå kunne man jo også kreve at det skal leveres spesifisert regning slik at alle private samtaler kan lukes ut. Da ville vi jo være sikker på at skattebetalerne ikke betaler en eneste krone mer enn nødvendig. Men så langt i det pedantiske kontrollhysteriet har vi ennå ikke nådd.