Enovabråket som aldri tar slutt

Er konflikten i Enova så ille at Terje Riis-Johansen må bry seg med den? Er det ikke styret som skal styre eller mener Terje Riis-Johansen at styremedlemmene ikke har greie på det de holder på med, spør redaktør Magne Lerø.  

Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen er bekymret for arbeidskonflikten i Enova som ennå ikke er løst.

–         Det er imidlertid styret som har ansvar for å komme fram til en løsning av konflikten. Det er veldig viktig å få til en rask avklaring, skriver Riis-Hansen i et brev til Ketil Solvik-Olsen (Frp). Solvik- Olsen mener det må være grenser for hvor lenge statsråden kan vente på en løsning. Han sier til Dagens Næringsliv at han forventer at Riis-Johansen griper inn dersom styret ikke klarer å løse saken.

 

Bakgrunnen for konflikten var anonyme påstander om at Eli Arnstad trakasserte ansatte. Hun valgte å trekke seg fra direktørstillingen da dette ble kjent. Arnstad og styreleder Jørn Rattsø har sagt at de ikke kjenner seg igjen i det bildet som ble tegnet av situasjonen i Enova. De ansatte kontaktet advokat som laget en rapport som konkluderte med at arbeidsmiljøloven etter all sannsynlighet var brutt. En ansatt har også stått fram i mediene og fortalt at hun mener hun ble mobbet av Arnstad,

Saken utviklet seg etter hvert til en konflikt mellom styret og representanter fra de ansatte. Styret har ikke ville dekke alle de ansattes advokatkostnader eller erklære at Eli Arnstad har brutt arbeidsmiljøloven.

 

Det ble mye støy rundt denne saken fordi den ble knyttet til Åslaug Haga som engasjerte Eli Arnstad som rådgiver uten å følge de lovpålagte reglene.

Dette er en underlig sak. De har fått ny direktør på Enova og alt tyder på at han samarbeider godt med de ansatte. Er det da noe stort problem at konflikten med de ansatte ikke er løst? Selvsagt skal en forsøke å løse konflikter, men det er ikke alltid de lar seg løse, ganske enkelt fordi folk er uenige. Da får man leve med uenigheten og konflikten. Hvis det er kroner og øre det handler om, klarer en som regel å bli enig.

 

Hvis det er nasjonamuseumsliknende tilstander i Enova, kan vi forstå at Terje-Riis Johansen er bekymret. Men er det det? Holder ikke Enova budsjettene? Produserer de ikke det de skal? Har de ikke en ny direktør som er i gang slik en kan forvente? Er ikke det meste ganske normalt i Enova? Utenom konflikten med styret.

 

Det er styret som har ansvaret og er den øverste myndighet. Hvis noen ansatte er så grunnleggende uenig med det styret at man ikke fungerer i jobben, bør en jo vurdere å finne seg an annen jobb. Ellers så må en bare innstille seg på å leve med at man er uenige.

 

Ketil Solvik-Olsen vil at Riis-Hansen skal sparke styret. Det er ikke noen annen måte en statsråd kan gripe inn på. Eller mener han at Riis-Hansen skal sette av noen timer på sitt kontor og agere som konfliktløser?

 

Når det går politikk i en sak, kan alt skje. Men ut fra den kjennskap offentligheten nå har om saken, er det ingen grunn til det. Det finnes konflikter over alt. Leders jobb er å forhindre at konflikter oppstår og å engasjere seg for å løse de som likevel oppstår. Noen ganger er det så ille at man gi folk sluttpakker fordi konflikter ikke er til å leve med. Men i de fleste tilfellene handler det om å finne måter å leve med uenighet på.

 

Det er en uting at ansatte skal kreve at et styre gjør et bestemt vedtak. Ansatte skal forhold seg til sin nærmeste overordnede. Avdelingsledere rapporterer til daglig leder som igjen rapporterer til styret. Konflikter mellom et styre og noen ansatte kan ikke være av det mest plagsomme slaget. Styret er samlet noen timer nå og da og skal behandle saker som daglig leder legger fram. Det kan da ikke være et så stort problem at styret og en del av de ansatte er uenige om hva som faktisk skjedde for over et år siden. Eli Arnstad er ute for lengst.