Pensjonsstyre bør gå av og Stortingets presidentskap be folk og ekspolitikere om unnskyldning. Vi vet mer enn nok. Det er viktigere med selvpisking nå enn gransking, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er sannsynlig at Stortingets presidentskap vedtar å nedsette et utvalg som skal granske pensjonsskandalen. Det kan de i grunnen spare seg. Vi vet nok til å trekke konklusjoner og svinge pisken.

Bestemmelsen om hvilken pensjon stortingsrepresentantene skal ha er kort og mangelfull. Det finnes ikke et skriftlig materiale som angir premisser for bestemmelsen eller en samling avgjørelser som danner presidens. Det burde det ha vært. Det vet politikerne. Det er slik lover og bestemmelser blir til. Lovteksten er gjerne en oppsummering av et forarbeid. Den forutgående prosess har hatt som formål å skape en bestemmelse som er så klar som mulig. Når loven skal tolkes, kan man gå tilbake i forarbeidene. Slik er det altså ikke når det gjelder stortingspensjoner. Hvem fortjener en skyllebøtte for det? Stortinget selv, alle som en. Det er de som har laget bestemmelsen.

Den som mener han vet hvordan reglene skal tolkes, er riksrevisor Jørgen Kosmo. Slik er det ikke, sier lederen for Stortingets pensjonsstyre, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap). Det er pensjonsstyrets tolkning som gjelder, mener han. Men nå har det skjedd at seks tidligere stortingspensjonister er blitt hengt ut for å ha kapret til sammen seks millioner som Riksrevisjonen mener de ikke skulle hatt. Stortingets pensjonsstyre vet ikke hva de skal mene, men for sikkerhets skyld har Oppebøen sagt at de som har brutt loven, selvsagt skal anmeldes.

Den loven de har brutt, er den samme som Riksrevisjonen og Stortingets pensjonsstyre er uenige om tolkningen av.

Når man har et styre, er det slik i samfunnet for øvrig at styret faktisk har ansvar. Slik er det visst ikke her. Medlemmene av pensjonsstyret har ikke tatt ansvar for noe som helst. De har stort sett regnet med at det meste har vært greit. Derfor har de det siste året kun hatt et møte. Kontakten med pensjonistene har stort sett administrasjonen tatt seg av. Bestemmelsen som Stortinget har vedtatt, er ikke spesielt klar og pensjonsstyret har så visst ikke ivret etter å skape klarhet. Stortingets administrasjon har svart på henvendelser og fulgt opp i tråd med den praksis de har oppfattet at pensjonsstyret ønsker.

Og ingen har tenkt på at det bør skje en viss kontroll med utbetalingene som skjer. Man har regnet med at den enkelte har gitt opplysninger etter hvert som inntektsforholdene har endret seg.

I går fikk Dagsavisen tilgang til listen over tidligere stortingsrepresentanter som siden 1998 har mottatt pensjon etter den lukrative 75-årsregelen. Men listen er full av hull.Listen over tidligere stortingsrepresentanter som har fått brev fra pensjonsstyret inneholder 45, ikke 42, navn, som Stortinget tidligere har opplyst. Leder av pensjonsstyret, Sigvald Oppebøen Hansen (Ap), legger all skyld på administrasjonen.–       Det er jo ikke bra om listen til Stortinget ikke samsvarer med det vi tidligere har oppgitt. Da må administrasjonen gjøre en kvalitativt bedre jobb, sier Oppebøen Hansen til Dagsavisen.Et annet medlem av styret, Marianne Aasen Agdestein, uttalte i helgen at Kjell Magne Bondevik har misforstått reglene. Han burde ikke søkt om pensjon, men om ventelønn. Det ville han ha fått, sier hun. For det han andre fått. Ventelønn er meningen i de tilfeller man venter på å få ny jobb. Pensjon er for dem som akter å bli pensjonister.

Og det sier hun nå? Det er jo en temmelig stor flokk som har nytt godt at stortingspensjonen selv om de har ikke har førtidspensjonert seg.

 Det er en vesentlig forskjell her. Pensjon er en rettighet man har opptjent. Ventelønn er noe man søker om. Det skulle blitt litt av et oppstyr om det ble kjent at Kjell Magne Bondevik søkte om fallskjerm. Det er jo det ventelønnsordningen er. Valgerd Svarstad Haugland ble kritisert sønder og sammen av Carl i Hagen i VG da det ble kjent at hun gikk på ventelønn. Hvor var Agdestein da? Hvordan det kan ha seg at stortingsrepresentanter uten forvarsel, uten å ha hørt et knyst fra pensjonsstyret, blir hengt ut i mediene som trygdemisbrukere? Svaret er at Pensjonsstyret har sovet i timen. De har ikke gjort jobben sin. Vi trenger ingen gransking for å slå det fast. Om denne saken også kommer som en bombe på styrets medlemmer, forhindrer ikke det at styret har ansvar. Styret burde vært innkalt og behandlet saken. Det må være enkelt å finne ut av hvem som har ansvaret for at det ikke skjedde.Stortingets pensjonsstyre bør stille sine plasser til disposisjon. Hvis noen i administrasjonen har gått ut over sine fullmakter, må det få konsekvenser. Og Stortingets presidentskap bør påta seg ansvaret for at Stortinget har vedtatt en bestemmelse om ikke er klar nok, at Pensjonsstyret ikke har fulgt opp som de skulle og at tidligere stortingsrepresentanter har fått en behandling som går på rettssikkerheten løs. Og de bør gjøre det tindrende klart at reglene nå skal bli krystallklare, forvaltningen skal Statens Pensjonskasse ta seg av og stortingsrepresentanter skal underlegges den samme kontroll og mulige straffetiltak som alle andre.

Deg er god ledelse og styring å ta ansvar når man innser at det er grunn for sterk kritikk. Da skal man ikke vente på en gransking.

Prøv Venstres medisin, la asylsøkere få mulighet til å jobbe med en gang, ikke bare la de sitte og vente på at saken deres skal avgjøres, skriver redaktør Magne Lerø.

Vi er ennå ikke der at kommunene jubler over å ha fått enda en gruppe asylsøkere innenfor sine grenser. Fortsatt tenker vi på disse som ”problemer det skal skaffes bolig til”, ikke som en arbeidskraftsressurs. Det er de da heller ikke, slik systemet fungerer i dag. De venter passivt på å få sin sak behandlet. Ikke kan de norsk og ikke kjenner de det norske samfunn.

Men kan de ikke gjøre nytte for seg?, spør Venstres nestleder Trine Skei Grande. Visst kan noen av dem det. Det finnes faktisk asylsøkere som strutter av innsatsvilje og foretrekker å jobbe fremfor å sitte passivt og vente på at deres sak skal behandles. Venstre vil nå gi midletidig arbeidstillatelse til asylsøkere så fort som mulig etter ankomst. Det skal gjelde både asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men er uten returmuligheter til hjemlandet, og asylsøkere som venter på avgjørelse, ifølge Venstres sentralstyre.

– Dette er viktig både for at asylsøkere skal føle at de har et nyttig liv, mens de er her og fordi det øker integreringen fra dag én. Den passiviteten mange opplever, skaper store problemer, sier Skei Grande til Dagbladet.

  Det er mulig ikke så mange vil benytte seg av dette, men det er verdt et forsøk.  Da årets budsjett ble vedtatt, regnet vi med at det ville komme 5500 asylsøkere til landet i år. I revidert budsjett ble det lagt opp til 10 500. Nå viser prognoser at det før året er omme vil ha kommet nærmere 15000 asylsøkere til landet. Regjeringen har iverksatt tiltak for å redusere antallet asylsøkere som kommer hit. Det handler blant annet om å gi korrekt informasjon om norsk asylpolitikk. Det gjelder å ikke ha ord på seg for å være for ”snill” og legge forholdene for godt til rette, slik at parolen ” try Norway” sprer seg blant asylsøkere på jakt etter et sted å slå seg ned.  

For noen uker siden uttalte Kristin Clemet at det burde være fritt fram for alle til å slå seg ned i Norge. Hun argumenterte ned at landet trenger mer arbeidskraft og at vi har et etisk forpliktelse til å ta imot mennesker som hevder de er i nød og er truet på livet. Det var lite jubel å høre for dette utspillet.

  Ledelsen i Den norske kirke har nå sendt et brev til landets menigheter der de oppfordrer menighetene om å ta godt imot asylsøkere. I forrige uke oppfordret prost Trond Bakkevig menighetene til å påvirke lokalpolitikere til å ta imot flere asylsøkere i kommunen. Det er her det brenner. Jevnt over har ikke kommunene noen interesse av å motta asylsøkere. Det virker som om de fleste ser på det som en sur plikt. Klassekampen minnet lørdag om at motstanden mot å få et asylmottak bygda Fyresdal i Telemark er så stor at lokale krefter har kjøpt hotellet der det var snakk om å opprette et asylmottak. Ordføreren i bygda, Bjørn Nome, som har permisjon fra stillingen som sokneprest, sier til Klassekampen at det gjerne kan ta imot kvoteflyktninger, men at det blir for mye for ei bygd med 1380 innbyggere å ta imot 145 asylsøkere. Frp bruker Fyresdal som eksempel på hvor rimelig det kan bli når man skal presse et stort antall asylsøkere på ei lita bygd. 

Å få plassert 15000 asylsøkere fremstår for UDI som et formidabelt problem. Kommunene vegrer seg. Staten kan ikke annet enn oppfordre kommuner til å ta imot flere både på midlertidig og permanent basis. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sier det ikke er aktuelt å pålegge kommuner å ta imot et bestemt antall. Det er håpløst å lansere denne typen tvang i et valgår.

  UDI må lete seg fram til kommuner og miljøer der motstanden er minst. Og det blir sannsynligvis flere såkalte ”teltleirer” i nærheten av større byer. Det meste effektive staten kan gjøre for å få kommunene til å ta imot flere, er selvsagt å økte støtten. Hvis kommunene er sikre på at asylsøkere ikke belaster stramme kommunale budsjetter ytterligere, vil de lettere kunne ta imot flere.  Og hvis flere av dem som kommer kunne komme seg i jobb mens de ventet, slik Venstre foreslår, kan vi komme et steg videre i arbeidet med å ta imot og integrere asylsøkere.