Politikerne må redde finansnæringen i USA. Det trengs sterkere internasjonal styring. Men vi trenger ikke en sterkere detaljstyring av rentenivå og utlånspraksis, skriver redaktør Magne Lerø
De amerikanske finansrådgiverne som i årevis har levd godt på Wall Street, skjelver i buksene. De har jo tatt så grundig feil. Og her fungerer markedet. Man er ikke villig til å betale dyrt for dårlige råd. I USA sliter man med å innse at de som mener de har best greie på penger, er de som er mest ille ute i den krisen som nå herjer.
Økonomer forutsetter at mennesker opptrer rasjonelt. Det gjør vi ikke. Vi kobler selvsagt ikke ut fornuften, men vi er styrt av følelser og ikke minst det alle andre gjør. Det er mainstream som har gått i baret. Det er de som hel tiden har tøyd strikken som har fått den til å ryke. I USA har man en så grunnfestet tro på at markedet skal ordne opp, at man først på overtid innser at det er politikerne som må gjøre det. Noen skylder på at regjeringen og sentralbanksjefen har ført feil politikk, at man har satt ned renten og at prisen for kapital ble for lav. Men det var jo den politikken markedsliberalistene ønsket seg. Lav rente skulle stimulere til vekst og at de som hadde kapital våget å satse. Og så bærer det utfor stupet likevel. I løpet av morgendagen samler nok politikerne seg om en krisepakke. De ser at det er nødvendig. De tar ikke sjansen på la amerikansk finans seile sein egen sjø. Å få kontroll med finanskrisen er blitt en nasjonal sak, en kise som må løses. Det gjelder bare å hale ut av den det så måtte være politiske gevinster før redningen kommer. Og helst skal George Bush dukkens enda litt mer, før han kan blåse ”faren over”.
I flere land i Europa må politikerne bidra til å redde banker. Det som nå skjer er sannsynligvis ikke så ille at det ikke er godt for noe. Frankrikes president, Nicolas Sarkozy, er også bland de finansielle livredderne. Og han er ikke nådig når han svinger pisken over finansnæringen.
– Ideen om et allmektig marked uten noen regler og politisk intervensjon er galskap. Selvregulering er over og ut. Det blir ikke mer ”la skure og gå”. Oppfatningen om at markedet alltid har rett gjelder ikke lenger, sier Sarkozy ifølge Financial Times.
Han angriper de kortsiktige spekulasjonsaktørene, de høye lederlønningene og sier tiden er inne for å finne en ny balanse mellom staten og markedet. Men han aviser at vi er vitne til en krisen i selve det kapitalistiske system. Det er misbruk og brudd på det verdigrunnlaget kapitalismen bygger på vi er vitne til.
Kapitalismen må bi redefinert og bygge på etikk, hardt arbeid og en rettferdig fordeling av de verdier som blir skapt.
Sarkozy hører til høyresiden og er skeptisk til en globalisering der de enkelt land ikke gis mulighet til å sikre seg nødvendig styring over vitale deler av egen økonomi. Han har uttalt seg så pass provoserende at noen i EU er begynt å tvile på om han mener alvor med de fire friheter som EU er basert på.
Peter Steinbrück, Tysklands finansminister sier han er klar for å vedta internasjonale reguleringer innad i EU. I løpet av få uker er det ventet at EU kommer opp med nye regler som skal styrke bankenes soliditet, ny krav til regnskapsføringen og sterkere overvåking av transaksjoner på tvers av landegrenser.
Det er ingen ting som tyder på at norske banker vil gå over ende. Men norske bankkunder får merke seg at man må kunne tåle 11 prosent rente for å få lån hos Fokus Bank for tiden. Så ille kommer det neppe til å bli. Vi kommer til å få rentenedsettelser som vil bidra til at renten ikke øker så mye.
I NRK i går tok den tidligere lederen av Statens pensjonsfond, Tore Lindholt, til orde for at banken nå burde gi langt lavere utbytte enn det som har vært vanlig de siste årene. Han hevdet også at banken har tjent gode penger på tvilsomme spareprodukter. Når man har forvaltet kundenes penger elendig, kan man i det minste holde rente lav og aksepter lavere inntjening og kaverne utbytte.
En norsk variant av debatten om sterkere styring av finansnæringen, er kravet om at bankene ikke skal ha anledning til å fastsette renten helt på egen hånd. Men å bestemme at boligrenten skal fastsettes med et påslag på styringsrente som Norges Bank fastsetter, vil ikke fungere. Så enkelt er det ikke. Bankene må låne kapital til høyere rente enn det. På dette området har vi den konkurransen vi trenger. Det er bedre enn en politisk styrt rente.
At bankene stiller større krav til sikkerhet og betalingsevne, kan vi leve med. Det kan bli større problemer for bedriftene. Administrerende direktør, Arne Hyttnes, i Sparebankforeningen sier til Nationen at banken nok vil bli mer restriktive med å låne ut penger
– Det er ikke utlånsstopp for gode prosjekter, men det kan hende det blir vanskeligere å få lån når prisen på kapital stiger. Et prosjekt som var godt med en rente på 5 prosent, er kanskje ikke så godt må, sier han.