Stoltenbergs sterke tro på at markedet «ordner opp» fører til at Norge kommer på etterskudd i utviklingen av alternativ energi. Når det drøyer med å få på plass CO 2 -rensing, kan Norge bli blant verstingene i Europa med hensyn til klimautslipp, skriver redaktør Magne Lerø.

Hvis Norge satser på å produsere mer gass og olje, vil utslippene øke radikalt med mindre man lykkes med en effektiv CO2-rensing. Ennå har en ikke fått et teknologisk gjennombrudd, og det er usikkert knyttet til hvor mye rensingen vil koste. Med en høy oljepris er det ikke noe problem.

 

Den høye oljeprisen gir Norge finansielle muskler som imponerer. Det betyr at vi også har råd til både å kjøpe klimakvoter og satse på miljøvennlig teknologi. Regjeringen vil legge penger på bordet for å få til et gjennombrudd i CO2-rensing. Dette ses på nærmest som en investering. Norge skal bli en eksportør av renseteknologi verden over. Det mangler ikke på vyer og visjoner. Norge skal levere det verdens oljeproduserende land kommer til å sukke og stønne etter.

 

Når det gjelder olje og gass, vil Norge være i front. Det er vi ikke når det gjelder å satse på fornybar energi. Her slår Stoltenbergs markedstenkning inn. I går snakket han om fornybar energi på den store bransjekonferansen i Lillestrøm. Stoltenberg mener markedet er viktigere enn støtte. Når det blir satt tak på totale utslipp og kostnadene for utslipp øker, vil alternativ energi bli mer konkurransedyktig. Så da er det bare å vente til tiden er inne for bedrifter som vil satse alternativt.

 

I teorien er konsernsjef Eivind Reiten i Hydro enig. Men han peker på at erfaringene viser at utbyggingen av alternativ energi går raskere i land der viljen til å yte statsstøtte er større.

– I Norge har det gått saktere fordi vi har vært forsiktige med å dosere de statlige insentivene.

Prosjektene er blitt satt på lager, sier Reiten til Dagens Næringsliv. I Sverige, Tyskland og Danmark har staten gitt betydelig mer støtte. Det har gitt resultater. Sverige er i front når det gjelder å legge om til et mer klimavennlig energibruk. I Danmark jobber det nå 28 000 i vindkraftindustrien. Det produseres kraft til en verdi av rundt 40 milliarder kroner.

 

Statkrafts toppsjef, Bård Mikkelsen, deler Reitens syn. Det er de stedene hvor det gis støtte, ikke der hvor det blåser mest, utbyggingen av vinkraft er kommet lengst. Mikkelsen sier at målet for Statkraft er å bli den største produsenten av alternativ energi i Europa. Derfor satser da også Statkraft tungt internasjonalt.

 

Vi kan ikke velge som strategi å satse på olje og gass fremfor fornybar energi. EU vil sette ambisiøse mål for en omlegging fra ikke-fornybar til fornybar energi. Oluf Ulseth, Europa-direktør i Statkraft, sier det kan være snakk om investeringer på rundt 200 milliarder i de neste 10-12 årene om en skal innfri EUs mål. Her snakker vi om satsing på vann, vind og bioenergi.

 

Olje-og energiminister Terje Riis-Johansen mener Norge har de beste muligheter for å bli en betydelig eksportør av fornybar energi, særlig når tiden for offshore vindkraft er inne. Men hvorfor blir Norge liggende bak andre land?  Det må ha sammenheng med at vi prioriterer C02-rensing. Det er der vi skal gjøre det.

 

Når statsbudsjettet legges fram på tirsdag, bør det ikke herske tvil om at vi er rede til å gå noen skritt lenger når det gjelder å hjelpe fram alternative energiprosjekter. De norske utslippene er så store at vi ikke har tid til å vente. Regjeringen kan ikke garantere for når en får C02-rensing på plass eller når en får kontroll med de gigantiske utslippene på Melkøya. Men en kan sørge for fortgang i utbyggingen av alternativ energi. En kan lage garantiordninger som sikrer at staten får tilbake noe av den støtten en gir dersom det viser seg at markedet utvikler seg raskere til den alternative energiens fordel slik at behovet for støtte bortfaller.

 

Jens Stoltenberg må få Eivind Reiten, Bård Mikkelsen og andre som ser muligheter innen alternativ til å sette opp farten ved å tilby økt støtte og garantier. Hvis regjeringen åpner pengesekken for alternative energiprosjekter, er det knyttet en viss spenning til hva Statoil vil foreta seg. De snakker ikke lenge bare om olje. Det kan en nesten ikke gjøre. Men er det slik at Statoil virkelig mener alvor  at de skal bli ledende på alternativ energi også. Da må de komme sterkere på banen. Hvis ikke kan de oppleve at de forblir i olje og gass så lenge det varer.

 

Hvis Statoil vil satse betydelig sterkere på fornybart, kan det bli behov for en grenseoppgang mellom det Statoil og Statkraft. Skal de knives om oppdrag og investeringer i alternativ energibransjen slik Statoil og Hydro i mange år gjorde? Eller skal de to selskapene slås sammen slik at vi virkelig får en europeisk energigigant? Den debatten får komme når tiden er inne. Nå gjelder det at regjeringen ikke sitter for lenge og venter på at markedet skal bli godt nok for alternativ energiproduksjon. Det må satses nå.