Mobbing i Røde Kors

Røde Kors har nulltoleranse mot mobbing, men det mobbes like mye der
som i UD og i Arbeidstilsynet. Sjefer kan ikke gis ansvaret for
medarbeideres følelser. De fleste steder vil det alltid være noen som
føler seg mobbet, skriver redaktør Magne Lerø.

– Vi har nulltoleranse mot mobbing. Konflikter kan være legitime, men ingen skal føle seg mobbet, sier generalsekretær Trygve G. Nordby i Norges Røde Kors til Aftenposten i dag. Bakgrunnen er en intern spørreundersøkelse gjennomført blant Røde Kors-ansatte hvor hver fjerde svarer at de har opplevd at kolleger er mobbet eller trakassert.

205 ansatte i Norges Røde Kors svarte på spørsmålet: «Har du vært utsatt for mobbing eller trakassering i din jobb i Røde Kors det siste året?» 15 personer, eller 7,3 prosent svarte ja. Tilsvarende tall for vanlige norske arbeidsplasser ligger på rundt 4,5 prosent, ifølge en undersøkelse fra Bergen Bullying Research Group ved Universitetet i Bergen.

Ledelsen er selvsagt overrasket. Norges Røde Kors har i en årrekke jobbet aktivt mot mobbing. I fjor stilte kjendisene Bertine Zetlitz, Marian Saastad Ottesen og Kristofer Hæstad opp i Røde Kors’ landsomfattende kampanje mot mobbing. Nå viser det seg altså at organisasjonen selv har problemer med mobbing. 

Trygve G. Nordby er ikke den eneste som ikke er fornøyd med mobbetall i egen organisasjon. Det er nok også utenriksminister Jonas Gahr Støre. I utenriksdepartementet sliter de også med et mobbeproblem. Der har de også nulltoleranse for mobbing. Selvsagt.

Den første målingen for to år siden viste at 8,9 prosent av de ansatte i UD følte seg mobbet. I årets undersøkelse er tallet økt til 9,7 prosent.

– Vi har nulltoleranse for mobbing, men når en av ti svarer negativt på denne type spørsmål, er det et bevis på at vi ikke har løst de problemene som ble konstatert i 2006, sa utenriksråd Bjørn T. Grydeland da.

I Arbeidstilsynet sitter ekspertene på mobbing. En undersøkelse som de foretok i fjor blant sine 530 ansatte viste at 7 prosent har opplevd å bli mobbet og 22 prosent av de ansatte sier de har opplevd at en kollega er blitt mobbet.

Eva Aarrestad Eriksen, hovedtillitsvalgt for de ansatte i Norges Røde Kors, synes resultatene er alvorlige.

– Det er altfor mye. 15 er 15 for mange, slår hun fast.

Nå har fagforeningen fått forankret nulltoleranse mot mobbing i tariffavtalen.

Etter det Aftenposten erfarer har mobbesaker ført til at personer har gått fra lederstillinger i organisasjonen. Mobbingen har foregått i enheter ved hovedkontoret i Oslo og ved distriktskontorene. Ansatte ved enkelte distriktskontorer har også følt seg mobbet av tillitsvalgte.

Etter undersøkelsen har Norges Røde Kors innført varslingsordninger for at ansatte anonymt kan varsle om mobbing eller andre uregelmessigheter på intranettet. En pedagog ble også leid inn for å snakke på et allmøte om mobbing og trakassering. Røde Kors har altså gjort mye for å forhindre mobbing.

Men Røde Kors, UD og Arbeidstilsynet tar seg vann over hodet med sine mål om at ingen ansatte skal oppleve mobbing. Det må jo være det nulltoleranse betyr. Hvis vi forstår det som et ønske om at alle skal trives, få brukt sine evner og opplever sin arbeidssituasjon som meningsfull, skal selvsagt ”ingen mobbing” føres på den lista. Men som et krav til ledelsen om at de skal sørge for at ingen føler seg mobbet, blir dette galt.

Ledere skal lede godt og ha omsorg for sine ansatte. Det betyr at de ikke skal bruke makt unødvendig, ikke skjelle ut medarbeidere offentlig, ikke stenge ansatte ute sosialt eller faglig, ikke gjøre store endringer i arbeidssituasjonen som ikke er drøftet med de det angår og/eller tillitsvalgte, for eksempel. Ledere skal sørge for at de følelsesmessige belastningene for ansatte som følge av det daglige arbeidet eller omstillinger, ikke blir tynge enn nødvendig.

Men ledere kan ikke stilles til ansvar for det mennesker føler. Hva mennesker føler er reelt. Det er 7-8 prosent i disse organisasjonene som føler ubehag ved endringer i arbeidsoppgaver, tilbakemeldinger de har fått, konflikter i forhold til leder eller kollegaer eller hva det nå kan være. De opplever seg mobbet. Men årsaken kan ligge helt hos dem selv.

Det er normalt at noen ansatte ikke trives i jobben og opplever at de blir mobbet. Vis oss den organisasjon hvor alle trives, ingen opplever at de mobbes, ingen konflikter og alle er fornøyd med sjefen.

Jobben til de som er ledere er å sørge for resultater, og det oppnår en gjennom motiverte ansatte som trives og opplever at de blir ledet på en god måte. Om det er tre, dem eller åtte prosent av de ansatte som opplever at de blir mobbet er ikke er bevis på at ledelsen ikke holder mål. Det vil nok være flere ledere i en organisasjon med flere hundre ansatte som ikke gjør jobben sin bra nok dersom man har mobbetall på 7-8 prosent. Da er det toppsjefens ansvar for å ta fatt i det.

Gode ledere forebygger opplevelser av mobbing. Men god ledere kan ikke forhindre at ansatte opplever seg mobbet. Det er faktisk ansatte som ikke gjør jobben sin godt nok, som bør slutte eller omplasseres. Selv om en leder som må og vil ta fatt i dette går varsomt fra, kan den ansatte oppleve det som så pass tøft at det ender med at man hevder å bli mobbet.

Noe av problemet med mobbe og trakasseringbegrepet, er at det er blitt så upresist. Alle blir jo mobbet for tiden. Knut Storberget mobber biskop Ole Chr Kvarme og Jens Stoltenberg mobber noen i Aps stortingsgruppe. Når begreper blir så utflytende, reduseres også verdier på slike undersøkelser.