De rødgrønne sa de skulle flå de rike. Den jobben tok markedet seg av. I dag står en stor flokk av nyflådde kapitaleiere og ber tynt om ikke å bli utsatt for flere prøvelser. Kristin Halvorsen bør se situasjonen an og ikke handle for raskt i møte med finanskrisen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det budsjettet som Kristin Halvorsen legger fram i dag, skal ikke først og fremst leses som et svar på spørsmålet: Hva vil regjeringen gjøre for å løse finanskrisen? Norge rammes av en finanskrise, men vi har ennå ikke nok kjennskap til hvordan den vil påvirke norsk økonomi. Her må vi innvilge oss noe mer tid.

 

Island nærmer seg økonomisk kollaps. Staten overtar nå landets bankvesen og tar fullstendig kontroll over alle de forhold som påvirker den økonomiske utviklingen. Når landets statsminister setter inn alt det et land har av kompetanse og ressurser, er det beste egnet til å skape tillit og stabilitet. Det er det som skal til.

 

I USA ser ikke Kongressens redningspakke ut til å virke som forventet. Børsene raste nedover i går. Det kan imidlertid stabiliser seg i dag. 

 

Krisen brer seg til flere land i Europa. Regjering etter regjering må på banen. Vi er vitne til en gigantisk nasjonalisering av Vestens finansnæring.

 

Det grepet politikerne nå tar om finansinstitusjonene, vil de ikke slippe så lett. Det blir mindre armslag og mer kontroll fremover for dem som har mye penger. Hvis man også kan få utnyttet denne krisen til å ta rotta på en del skatteparadiser, kan vi begynne å snakke om de positive virkningene.

 

Her i landet hører vi stort sett klager fra kapitaleierne om at skatter og avgifter er for høye og at staten bør holde fingere lengst unna næringslivet. Nå høres ropet om at staten må gripe inn. Det haster, for nå tapes det penger over en lav sko.

 

Her må Kristin Halvorsen holde hodet kaldt. Norge er ikke i den situasjonen som USA og Island er i. Vi står på tryggere økonomiske bein. Det er ikke et stort problem for staten at mange private eiere taper milliarder på børsen. Det er til å leve med at noen av de finansslottene som er bygget opp de siste årene, raser sammen. Det er ikke Kristin Halvorsen eller Svein Gjedrems oppgave å redde kapitaleiere fra blodige tap.

 

Vi kan også leve med at svake bedrifter må melde oppbud, fordi de ikke får kapital til videre drift. Verre er det at flere bedrifter ser ut til å stå overfor et kortsiktig likviditetsproblem. Her kan Norges Bank komme opp med løsninger. Sannsynligvis må de strekke seg lenger enn de har signalisert så langt. Og mye tyder nå på at vi får en rentenedsettelse i løpet av oktober.

 

Kristin Halvorsen skal i dag legge fram et statsbudsjett, ikke levere en tiltakspakke for en finansnæring i krise. Hun kan tillate seg å se situasjonen an og finne en riktig dosering av virkemidlene. Noen spår at det bare blir verre, andre mener situasjonen snart vil stabilisere seg og at aksjekursene kan begynne å krype oppover igjen. Ekspertenes vurderinger spriker sterkt. Vi må bare vente og se.

 

Dagens Næringsliv melder i dag at pessimismen når brer om seg i bedriftene. Hver femte storbedrift planlegger nedbemanning. Det er et signal Halvorsen må ta på alvor. Hun må være varsom med å legge større byrder på landets bedrifter. Hvis landets småbedrifter rammes, gjør vi oss enda mer avhengige av oljebasert virksomhet. 

 

Vi trenger økt satsing på nyskaping i tiden fremover. Når det blir mindre privat kapital tilgjengelig for gründere og nye tiltak, må det offentlige stille økte midler til disposisjon.

 

Det noe Kristin Halvorsen ikke trenger å være så redd for. Kapitaleieren vil neppe flykte ut av landet dersom de ikke er fornøyd med det statsbudsjettet som legges fram. Hvor skulle de legge veien?

 

Og med en viss tilfredshet kan de rødgrønne konstatere at det ikke er mye igjen av feite bonuser og opsjoner til sjefene i våre største selskaper. Det regjeringen ikke fikk gjort noe med, har markedet virkelig tatt seg av.

 

I sommer meldte Martin Kolberg at de rødgrønne var klare til å flå de rike. Også det rakk markedet å ta seg av. I dag står en stor flokk av nyflådde kapitaleiere og ber tynt om ikke å bli utsatt for flere prøvelser.