Fotballsjef Bjarne Berntsen opplever det som er drepen for ledere av kompetansebedrifter: at de ansatte ikke gidder mer og forsvinner, skriver redaktør Magne Lerø.  

Fem spillere fra Røa som er med i landslagstroppen i fotball, har fått landslagssjef Bjarne Berntsen i halsen. I forrige uke rykket de ut med en pressemelding der de fortalte at de ville trekke seg fra landslaget på grunn av Berntsens måte å lede på. At kjemien ikke var den beste, hadde nok Berntsen fått med seg. Men det kom som en bombe både på ham og ledelsen i Norges Fotballforbund at det hadde skåret seg så fullstendig i forhold til Røa-jentene. Så nå måtte man snakke sammen. Det gjorde de i går. Det endret ikke på noe.

– Nå får Bjarne og de andre jentene fokusere på landslaget og vi på Røa, sier Guro Knudsen til Aftenposten.    

De mener de ikke vil komme videre i samarbeidet med Berntsen fordi de har ulike oppfatninger om det som har skjedd. De reagerer også på at ledelsen i Fotballforbundet ikke var til stede på møtet i går. Ifølge informasjonssjef Roger Solheim mente ledelsen i Norges Fotballforbund at dette var noe Berntsen måtte ordne opp i. Forbund kritiser også Røa-spillerne for at de gikk ut med en pressemelding før de hadde forsøkt å løse opp i flokene internt.

Bjarne Berntsen sier han har vært inne på tanken å trekke seg, men er kommet til at det ikke er aktuelt. Hans sier han nå vil involvere kapteinsteamet i sterkere grad og at støtteapparatet skal forsøke å fange opp misnøye tidligere. Videre tar han selvkritikk og konstaterer at han ikke har lyktes i sin kommunikasjon med spillerne.

Det Berntsen opplever kan sammenlignes med sjefer som mister nøkkelpersoner. Kompetanseflukt som ledere er skyld i er alvorlig. Det er Berntsens ansvar. Både han og ledelsen i Norges Fotballforbund kan gjerne mene at Røaspillerne ikke burde sendt ute en pressemelding før man hadde forsøkt å løse striden internt. Offentlig eksponering av uro låser en situasjon. Det blir vanskeligere å løse konflikter når de blir offentlig kjent.

Det er ikke uvanlig at noen ansatte trekker seg fordi de ikke er fornøyd med sjefen. Det spesielle i denne situasjonen, er at det er fem spillere som sier de har samme opplevelser. Sammen er de sterke. De viser styrke ved enkelt og greit å velge bort landslaget. To av de er fast med på laget.

Det er når en sjef kommer i konflikt med en sterk gruppe ansatte, det blir problemer. Det er det som har skjedd ved Nasjonalmuseet, for eksempel.

Bjarne Berntsen må nå bite tennene samme, svelge unna nederlaget og sørge for at laget vinner fotballkamper. Han gjør lurt i å erkjenne at Røaspillerne nok har noe rett i sin kritikk. Berntsen kan komme seg videre med landslaget om han innser at hans lederstil kan bli for krevende for en del. Det av avgjørende for Berntsen at han rår over et visst register han kan spille på i sin utøvelse av sin lederrolle. Det er ofte Tom Nordli sitt problem. Han er en mirakelmann når det gjelder å sette mot i et lag, snu en stemning og skape en offensiv holdning til det å vinne. Men når det butter imot, blir han for trang i skjærene, for insiterende, anmassende. Til slutt begynne noen å oppleve ham som demotiverende. Han mister grepet. Bjarne Bernstsen har mistet grepet i forhold til fem spillere fra Røa. Men det ser ut til at han har de andre i landslagstroppen med seg.

Ledelsen i Norges Fotballforbundet får kritikk for at de ikke involverer seg. De overlater problemet til Bjarne Berntsen. Det er han som må løse det. Hadde han lagt seg paddeflat på møtet med de fem spillerne i går, gitt de rett i sin kritikk, kunne han sannsynligvis fått de tilbake. Det var han ikke villig til. Han sto på sitt. Han gikk dem ikke nok i møte. Det er hans valg.

Det er langt fra sikkert det hadde blitt noe bedre om ledelsen i Norges Fotballforbund hadde engasjert seg. Det kunne blitt enda vanskeligere. Igjen kan vi henvise til Nasjonalmuseet. Eller Enova i Trondheim. Her er konflikter knyttet til daglig leder dradd oppover i styret. Styret er blitt en del av problemet.

Det er nok klokt av ledelsen i Norges Fotballforbund å holde fast på at det er Bjarne Berntsen som eier dette problemet. Han må løse konflikten. Hvis det begynner å bre seg en oppfatning om at Bjarne Berntsen har en lederstil som ikke fungerer, må de som har ansatte ham ta dette på alvor. Vi går ut ifra at generalsekretær Karen Espelund og Bjarne Bernsen tar seg en prat på kammerset etter det som har skjedd.

Berntsen har en fordel -at Røaspillerne ikke er ansatt. de kan pent og rolig bare trekke seg ut.