Arbeidsplasser og maktesløshet

Norske Skog kan igjen bli beviset på at de rødgrønnes ord om en mer aktiv industripolitikk for å redde arbeidsplasser bare er prat, skriver redaktør Magne Lerø .

Norske Skog leverte bedre kvartalsresultater i går enn forventet. Etter salget av to store papirfabrikker, har de forbedret sin finansielle situasjon betraktelig. De er fortsatt i en vanskelig økonomisk situasjon og må forbedre lønnsomheten. Nå har de imidlertid kontroll over situasjonen.

 

Fortsatt lider bransjen under overproduksjon av avispapir. Det kommer ikke til å snu. Det vil bli trykket færre avissider i årene fremover. Avisene klager over sterk prisøkning. Norske Skog klager over at prisene er for lave for å kunne gi en forsvarlig inntjening. Derfor må Norske Skog etter all sannsynlighet redusere produksjonen og kutte kostnader.

 

Analytiker Per Haagensen sier til Dagens Næringsliv at han tror Norske Skog vil legge ned fabrikkene på Follum og Skogn på grunn av markedssituasjonen. Konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen sier det kan bli aktuelt å legge ned produksjonen, men han vil ikke si hvor. De må få gjennomslag for kraftige prisøkninger på avispapir i Europa om ikke de skal stenge papirfabrikker, sier konsernsjefen.

 

Næringsminister Sylvia Brustad har grunn til å bli litt skjelven i knærne. Nedleggelse av en, eller i verste fall to, norske papirfabrikk i et valgår vil være en demonstrasjon av politisk maktesløshet. Det var nettopp nedleggelse av Union, Norske Skogs fabrikk i Skien, som ble stående som et eksempel på hva som ikke skulle skje om de rødgrønne kom til makten og fikk drive en mer aktiv industripolitikk. Næringsministeren skulle skaffe seg nytt verktøy for å sikre at grådige eiere ikke prioriterte profitt og ikke tok hensyn til de ansatte. De verktøyene har vi sett fint lite av.

 

Om dette blir aktuelt å legge ned enda en avisfabrikk i Norge, kommer ansatte og lokalsamfunn til å aksjonere og minne både Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad om det som ble sagt og lovet i tilknytning til nedleggelse av Union. Men regjeringen kan ikke redde en industribedrift, like lite som de kan tvingen en bank til å sette ned renten. 

 

Ettertiden har dessuten vist at å legge ned Union var en riktig beslutning. De om lag 400 arbeiderne, med få unntak, fikk seg ny jobb i løpet av noen måneder. Nå er det ny aktivitet på det området fabrikken lå. Det betyr på ingen måte at det vil gå like smertefritt om man nå skulle komme i den situasjonen at enda en norsk fabrikk må legges ned. Nå er arbeidsmarkedet langt vanskeligere.

 

Om enda en papirfabrikk går inn, vil dette ha negative virkninger for norsk skogbruk. De må ha fabrikker å levere tømmeret til. Eller så må vi bruke deler av skogen til noe annet enn avispapir. Det kan åpne seg flere muligheter i bestrebelsene på å få ned utslippet av klimagasser.