Helseminister Bjarne Håkon Hanssen får stryk av sine egne fordi han åpner for at tunge misbrukere kan få gratis heroin. Det er tid for å rydde unna prinsipper og gå for løsninger som påviselig gir gode resultater, skriver redaktør Magne Lerø.

De som er avhengige av rus, skal få hjelp til å komme seg ut av rusavhengigheten. Det er ingen som er uenige i det. Men virkeligheten er ikke slik. Tusenvis av mennesker med rusproblemer, får ikke den hjelpen de trenger. Politikerne har snakket og villet i årevis. Lite skjer i forhold til den gruppen som er gitt opp av behandlingsapparatet og som har gitt opp seg selv.

Denne uken kastet helseminister Bjarne Håkon Hanssen en brannfakkel inn i debatten om norsk narkotikapolitikk. Han stikker fingeren dypt ned i jorda og konstaterer at alt er forsøkt i forhold til en del tunge rusmisbrukere. Han åpner for at leger kan foreskrive heroin når alle andre alternativer er prøvd ut uten resultat.

De har gode resultater med forsøksordninger i Sveits, Nederland og Tyskland. I Zürich melder de om 60 prosent nedgang i kriminaliteten, og tungt belastede rusmisbrukere er sjelden å se i gatebildet. De som får gratis heroin får en bedre livskvalitet, ikke minst fordi de ikke trenger begå kriminelle handlinger for å skaffe midler til stoff.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, Sps representant i Helse- og sosialkomiteen, mener det er uaktuelt med gratis heroin i Norge. Han sier til Aftenposten at Bjarne Håkon Hanssen opererer på egen hånd og at hans syn ikke er forankret i Soria Moria-erklæringen.

Jorodd Asphjell (A) vender også tommelen ned. Det samme gjør Jan Bøhler, Aps helsepolitiske talsmann.

Venstres Ola Elvestuen tok for noen uker siden til orde for gratis heroin til dem som er gitt opp av behandlingsapparatet. Siv Jensen (Frp) sier til Dagbladet at hun ikke er avvisende, mens Inge Lønning (H) er skeptisk. I det medisinske fagmiljøet både her i landet og i andre er meningene delte.

Det er selvsagt et tankekors at staten skal medvirke til at mennesker tilfører kroppen en vanedannende gift. Men hva er alternativet? I teorien er det ikke at man står og ser mennesker gå til grunne. Men i praksis er det det som skjer. Her i landet har vi 48,1 overdosedødsfall per million innbyggere. I EU er tallet 18,3.

Noen ganger må både staten og enkeltindivider foreta et valg mellom to onder. Å tilby heroin for å gi et menneske litt større verdighet og litt bedre helse, er det minste ondet. I denne saken kan vi legge betydelig vekt på hva det enkelte menneske ønsker.

Selvsagt er det fare på ferde når man lar prinsipper fare. Vi har en gryende debatt om mennesker skal kunne gis rett til å få avslutte sitt eget liv når alt håp er ute. Her kan vi ikke åpne for selvbestemmelse.

Det er politisk korrekt å være for økt hjelp og imot legal bruk av heroin. For politikerne betyr prinsippene og signalene mye. Det viser forbudet mot å kjøpe sex som nå blir innført, både her hjemme og i utlandet. Disse to sakene har det til felles at de handler om et lite antall mennesker. Det er riktignok atskillig flere horekunder enn tunge narkomane, men i forhold til befolkningen for øvrig er det et meget lite mindretall vi snakker om. Prinsippet anses som riktig først og fremst for dem det ikke gjelder. Det er storsamfunnet mot minoritetene.

Selv om det ikke er tillatt å bruke heroin, kan det være eneste løsning for en liten gruppe mennesker. Vi må bare se det i øynene, inntil noen kan komme og fortelle at det ikke er slik.

Det vil selvsagt være tusenvis som kjøper sex selv om det er forbudt. Sextrafikken går under jorden og hva som skjer der, får vi vite mye mindre om. Det de som sitter nærmest problemet sier, er at miljøet blir hardere og situasjonen for jentene tøffere. Men de forvinner fra gatene.

Og politikerne får markert sitt syn i lovs form.

Nå får vi se hvordan det utvikler seg med prostitusjonen under jorden. Så får vi se om Bjarne Håkon Hanssen får politikerne med seg til gå motsatt vei når det gjelder rusmisbrukere som er fullstendig avhengig av svineriet.