Ali Farah strakk ut en forsonende hånd og ambulansesjåfør Erik Schjenken ble både forsoned og frifunnet på samme dag. De har begge vist veien ut av konflikter, skriver redaktør Magne Lerø.

Ambulansesjåfør Erik Schjenken ble i går frifunnet i Oslo tingrett. Han gjorde en vurderingsfeil da han ikke tok skadede Ali Farah med i ambulansen fra Tøyenparken 6 august i fjor, men den feilen kan han ikke straffes for.

Før dommen falt i går tok han initiativet til en forsoning med Erik Schjenken.

– Jeg tilgir deg, sa Farah.

Det var en tilgivelse Schjenken kunne ta imot. Han har innrømmet at han bedømte situasjonen feil og at dette fikk skjebnesvangre konsekvenser for Farah. Slik sett forstår han at Farah reagerer og at sinne har vært rettet mot ham.

Farah har tidligere ikke vært interessert i noen forsoning. Det viste innlegget han skrev i Ny Tid for en tid siden. Innlegget hans skapte et voldsomt rabalder. Morgenbladet klarte å få det til at Ny Tid og Ali Farah opptrådte rasistisk ved å trykke innlegget.

For Ali Farah var det viktig å få gi til kjenne sitt syn, rått og ubarmhjertig. Men alt har sin tid. Farah kom etterhvert til at han måtte komme videre, ikke bli holdt igjen i en fastlåst konflikt med Schjenken. Ved å strekke ut en hånd til forsoning, setter han både seg og Schjenken fri. De kan ikke legge saken bak seg på den måten at den ikke har betydning. Men de er blitt enige om at denne saken ikke skal hindre dem i å komme videre. De vil heller bygge hverandre opp enn å bygge hverandre ned.

Forsoning kan ikke bestilles, vedtas eller presses frem. Forsoning må modnes frem. Ekte forsoning kommer som følge av en eksistensiell prosess. Den kommer fra hjertet og er ekte. Den gode forsoning kommer ikke som et resultat av en vurdering av hva som er taktisk lurt.

Den er et resultat av en vurdering av hva som oppleves som riktig.

Tilgivelse er ikke noe vi kan kreve. Det er noe vi får. Noen ganger kan det være fortjent å bli tilgitt, fordi man har markert vilje og evne til å ordne opp. Schjenken unnlot å ta igjen da Farah rykket ut med sin beske kritikk. Da la han et grunnlag for at forsoning kunne bli mulig.

Hadde han valgt å svare med samme mynt, kunne det tatt mye lengre tid før Farah hadde kunne be om godt vær.