Hellandsjø holder koken

63-årige Karin Hallandsjø er ikke skvetten. Hun la opp til teambuilding som Arbeidstilsynet syntes var for tøff for de ansatte. En sjef som fortsetter med styret i ryggen, selv om mange ansatte vil bære henne ut, fortjener en viss respekt skriver redaktør Magne Lerø.

En gruppe ansatte ved Henie Onstad Kunstsenter på Høvik har i flere år ristet oppgitt på hodet av sjefen sin, Karin Hellandsjø. Med jevne mellomrom får de luftet frustrasjonen sin i Dagens Næringsliv. I dag kan vi lese om at Arbeidstilsynet vendte tommelen ned for tiltak som Karin Hellandsjø ville sette i gang for å redusere konfliktnivået i organisasjonen. Tilsynet mente rett og slett at fiendskapen var for sterk til at man kan drive med moderne teambuilding. Hva i alle dager var det Hellandsjø hadde planer om som fikk Arbeidstilsynet til å sette bremsene på? Skulle de alle hoppe i fallskjerm eller legge seg på benken hos en psykiater? Så gale var det ikke. Men hun hadde planer om overnatting i lavvo og raftingsekspedisjoner. Hun er i alle fall ikke skvetten, 63 år gamle, Karin Hellandsjø. Det er ikke alle sjefer som ville orket å legge seg i lavvo eller la seg drive nedover i stryk sammen med sine ”fiender”.

Men har ansatte først har satt seg på bakbeina, kan vi forstå at dette ikke går. Arbeidstilsynet skriver at ”konfliktene ved kunstsenteret har gått over så lang tid og sannsynligvis har fått så dype sår at de ikke evner å se framover uten å få en form for oppreisning for tidligere negative opplevelser”.

Slik var det i Enova også, i Kirkens Nødhjelp og ved Nasjonalmuseet, for å nevne noe.

Når ansatte føler seg urettferdig behandlet, forlanger en gjerne en unnskyldning eller innrømmelse for å legge konflikten død. Ofte forsvarer lederen det en har gjort og sagt selv om det har påført den ansatte sterke negative opphevelser. Da må både leder og ansatte leve med den situasjonen. Det kan ikke stilles som krav til ledere om at de aldri skal påføre ansatte negative opplevelser. Men det kan selvsagt skje at ledere ikke utøver styringsretten på en god nok måte. Da får lederen tåle kritikk for det. Men det kan ikke være styrken i den eller de ansattes følelsemessige opplevelser som skal være avgjørende for hvordan misnøye med sjefen håndteres.

Slik synes styret ved museet å tenke. Karin Hellensjøs åremål gikk ut i høst. Da fikk styret en skarpt formulert mistilliterklæring fra 27 ansatte i Museumansattes forening. Styret fikk også brev fra de som ville forlenge Hellensjøs åremål. Det valgte styrte å gjøre. Hun blir direktør ved museet fram til 2011 da hun går av med pensjon.

Det ville vært den enkleste sak av verden å avslutte åremålet. Ingen har rett til å få fornyet et åremål. En ny direktør kunne nok skapt større ro rundt museet. Men styrte mener Hellandsjø gjør en god nok jobb. Museet øker sin faglige prestisje. I år vil de få over 70 000 besøkende. I 2006 var det 40 000. Hellandsjø vet hva hun holder på med. Hun leverer resultater, selv om det sikkert er noe å utsette på den måten hun skjøtter lederoppgaven sin på. Dette blir det nå tatt fatt i.

– Under Hellendsjøs ledelse har Henie Onstad fått en markert profil med vellykkede og spennende utstillinger og økt oppslutning. Vi har valgt å bygge videre på dette, sier styreleder Halvor Stenstadvold til dagens Næringsliv som forklaring på hvofor Hellansjø får fortsette.