Små forlag gjør opprør

«Myggene» Bazar og Pantagruel forlag melder seg ut av Den norske Forleggerforening for å kunne gå til angrep på de store forlagselefantenes maktmonopol. Det er vanskelig å lykkes med mindre de får politikerne med seg, skriver redaktør Magne Lerø.

 

  

– Små forlag betaler regningen for de store, sier Bazar-forlegger Øyvind Hagen til Aftenposten. Han og sjefen for Pantagruel forlag, Anders Elgurén, har sett seg lei på det de kaller maktkonsentrasjon og kartellvirksomhet i bokbransjen. De protesterer ved å melde seg ut av Den norske Forleggerforening. Det betyr at de kan selge bøker hvor de vil, uten fast pris og inngå egne avtale med forfattere. De mener det er bedre enn å være bundet til Forleggerforeningens regler og avtaler, som de hevder er med å bygge opp omkring de stores makt.

 

Elefantene i bokbransjen er Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. De har sikret seg hver sin bokhandlerkjede og har hånd om de største bokklubbene. I tillegg eier de Sentraldistribusjon og Forlagssentralen som distribuerer bøkene fra forlag til bokhandlere. De tre har altså hånd om hele verdikjeden. Det er en drømmeposisjon for å skape lønnsomhet. De tre store må riktignok dele makten, omtrent slik det er i varehandelen. Her er det fire dominerende landsomfattende kjeder. Men det er ikke Rimi som eier Gilde, eller Meny som eier Stabburet. Her finner en det tradisjonelle skille mellom produsenter (forlag) og butikker (bokhandlere). Men også her ser vi den samme utvikling. De store kjedene produserer stadig flere produkter selv. Coop har for lengst fått sin egen melkesjokolade, men selvsagt er også Freias å få kjøpt.

 

I teorien skal bokhandlerne bare tenke på boken, ikke på hvem som har gitt den ut. Administrerende direktør i Gyldendal, Geir Mork, har sagt at det skal være vanntette skott mellom forlag og bokhandel. Selvsagt er det ikke slik i praksis. Alle favoriserer sine egne. Ikke på den måten at man ikke tar inn bøker fra andre, men ved at man er opptatt av å gjøre mest for sine egne.

 

Det er imidlertid ikke dette Elguren og Hagen reagerer mest på. De protesterer mot de høye rabattene bokhandlerne krever. Rabatten kan komme opp i 70 prosent. Og skulle en være så heldig at en bokklubb tar kontakt, blir gleden kortvarig. For det er bokklubben som stikker av med opp til 90 prosent av fortjenesten.

 

For noen uker siden kritiserte forlegger Arve Juritzen de store aktørene for å kreve så høye rabatter at det blir umulig å tjene penger på en normal bokutgivelse. Det er ikke så farlig for forlagselefantene om de tar ut gevinsten på forlags eller butikkleddet. For små forlag er det drepen.

 

Nå skal det sies at verken bokhandlere eller store forlag har spesielt god lønnsomhet. Flere bokhandlere vi hevde at de må ha høye rabatter for å kunne overleve. Det er et stykke på vei riktig. Slik vil det neppe være i lang tid framover. I dag har vi 640 bokhandlere. Antallet kan bli betydelig redusert i årene framover.  

 

Nå tar Øyvind Hagen sjansen på at han kan komme bedre ut av det ved å stå fritt. I dag må han gi skyøye rabatter til bokhandlerkjedene for å få de til å ta inn Paulo Coelhos bøker. En bokhandel med respekt for seg selv, kan ikke la være å ta inn Coelhos bøker med henvisning til at rabatten de for er for lav. Nå satser Hagen si at de får kjøpe boken av ham for 150 kroner og selv sette prisen. Selv vil ha selge den på eget nettsted for 295 kroner, for eksempel. Det er ikke godt å vite hvordan dette vil slå ut i praksis. Kagge forlag var lenge utenfor Forleggerforeningen. De meldte seg inn for noen år siden og brukte blant annet som begrunnelse av rabatten ble høy når en sto utenfor.

 

Å stå utenfor Forleggerforeningen vil være særdeles risikofylt for små forlag som ikke har bestselgere. Da kan de oppleve at de ikke kommer inn i bokhandelen i det hele tatt. Istedenfor velger de å gi en rabatt som er høyere enn de har råd til.

 

Sannsynligvis vil andre mindre forlag bryte ut av Den norske Forleggerforening for å kunne stå friere til å selge bøker som de vil. De kan velge å organisere seg i en løs interesseorganisasjon og overlat til Forleggerforeningen å ivareta de stores interesser. Fram til nå har forlagene ment de har vært mest tjent med å stå samlet. Men når krybben er tom, bites hestene.

 

Det mangler ikke for på forlag og bokutgivelser. Det er 900 registrerte forlag i Norge. De fleste av dem gir ikke ut bøker som omsettes gjennom bokhandelen. Den krisen små og mellomstore forlag nå roper ut om, har vi ikke sett så mye av. Det taler for at politikerne ikke trenger å engasjere seg. Bransjen kan klare seg selv, eventuelt etter at Konkurransetilsynet har sett nærmere på forholdene. Et stykke på vei er dette riktig. Men det er en underliggende trend som politikerne burde interessere seg for. Vi trenger små og hissige forlagsmygger som våger å utfordre de store forlagselefantene. De representere mye av kreativiteten i bransjen.