Håp for Think

Nåværende eier kan ikke overlate til staten å redde Think. Vil eierne bidra, bør ikke alle dører lukkes for at staten via Innovasjon Norge kan tre støttende til, skriver redaktør Magne Lerø

I løpet av de siste månedene har myndighetene, selv i USA, kastet på sjøen mye av det de tidligere har ment og sagt om statens forhold til næringslivet. I land etter land har staten reddet banker og servert krisepakker for næringslivet i står målestokk. I USA nekter markedsliberalisten George Bush å akseptere at hans eget parti ikke vil bruke hundrevis av milliarder fra skattebetalerne for å redde den amerikanske bilindustrien.       

Think har nå skaffet oss en liten nasjonal variant av de problemene verdens bilindustri sliter med.

De som til vanlig har snakket med kraft og overbevisning om markeder fortreffelighet når det gjelder å styre utviklingen, har vært mer spake i røsten i det siste. Men når det gjelder Think har de kommet seg på banen igjen. Think er en bedrift som mangler kapital. Det gjør også mange andre bedrifter. Hvis ikke eierne vil spytte inn mer kapital, får bedriften gå konkurs. Så får noen eventuelt kjøpe konkursboet hvis de mener det er grunnlag for videre drift. Vild e redde bedriften, får eierne stille opp. Vi skal ikke ha noe StatThink, lyder det fra godt gammelt næringsliberalistisk hold.

De har utvilsomt noen poeng, men i sin prinsipielle avlysning stenger de også for noen muligheter.

I Think kjemper administrerende direktør, Ricard Canny dag og natt for å redde selskapet. De trenger nærmere 200 millioner kroner og ber regjeringen om støtte. Regjeringen henviser selskapet til Innovasjon Norge som får nye milliarder til disposisjon over nyttår. Og i løpet av januar skal det også komme en krisepakke fra regjeringen. I mellomtiden blir rundt to tredjedeler av de ansatte i Think permittert.

 

Den største investoren, Alf Bjørseth, har stengt igjen pengekranene. Det samme har de profilerte eierne Petter Stordalen og Stein Erik Hagen gjort. De venter på hjelpen fra staten. Det vil ikke investor Petter Stordalen være helt med på. Han sier han ikke snakket med ledelsen om å henvende seg til staten. Stordalen forklarer til Aftenposten at han har puttet noen millioner inn i selskapet, ikke ut fra en forventning om god avkastning, men fordi har så stor sans for det Think representerer.

 

Det virker som om ledelsen i Think mener de skal kunne hente støtte fra staten direkte. Det er det ingen grunn til. Det kommer til å være flere bedrifter med et par hundre ansatte som kommer til å måtte begjære oppbud i tiden framover. Når Think har kommet slik i fokus, er det fordi Think representerer en miljøsatsing med globale ambisjoner. Det er knapt noe mer fornuftig man kan sysle med i disse tider enn å lage gode biler som ikke forurenser. Think er nå i produksjon. Men de må øke produksjonen betraktelig for å oppnå lønnsomhet. Derfor snakker ledelsen om å få finansiert veksten.

 

De som er imot at staten skal garantere for videre drift av den amerikanske bilindustrien, frykter at pengene går tapt fort, fordi Ford, Chrysler og General Motors vil bli taperne i morgendagens bilindustri. De tror ikke de vil klare å omstille seg raskt nok til å produsere miljøvennlige biler. Innvendingen mot å gå inn med kapital i Think, er at Think blir for liten til å klare seg i konkurranse om miljøvennlige biler når de store gigantene virkelig kaster seg på miljøbølgen.

 

Hvis det er tilfelle, burde Think vært begravd for lengst. Men det finnes mennesker som tror at Think har en mulighet for å lykkes i framtiden, på grunn av sin nyskapende teknologi.

 

På grunn av markedssituasjonen og at kraftprisene øker, kan Hydro komme til å måtte nedbemanne med hundrevis av ansatte neste år. 450 kan miste jobben på Karmøy. Her snakker vi om nødvendig markedstilpasning. Staten kan ikke gå inn med pengestøtte for å opprettholde arbeidsplasser.

 

Situasjonen for Think er sannsynligvis en annen. De rammes delvis av at det for tiden er håpløst vanskelig å få lån. Skipsreder Ole T. Bjørnevik klarer i dagene Næringsliv i dag over Fokus. Han mener de like gjerne kan legge ned virksomheten i Norge og holde seg til Danmark. Selv de som tjener god penger, har problemer med finansiering ab normal drift.

 

Hvis nåværende eiere, som langt fra er blakke, ikke vil gå inn med mer kapital, er det et tegn på at de ikke har nok tro på at Think vil lykkes. Da er det bare å sette strek med en gang. De kan ikke forvente at staten redder Think, men det burde være gode muligheter for å få nye godt av de bevilgningene Innovasjon Norge får for å føre bedrifter velberget gjennom kriser. Her må Think vurderes på lik linje med andre som søker om finansiering.