Stoltenbergs konkurranseiver

Jens Stoltenberg lover konkurranse som får bedrifter til å bukke under. NHOs konkurransetekning bryr han seg lite om, skriver redaktør Magne Lerø.

NHOs årskonferanse som ble avviklet onsdag, fungerer som et slags mekka for landets mektigste. Denne gangen hadde om lag tusen sentrale personer i norsk samfunns- og næringsliv satt hverandre stevne for å høre hva nasjonale og internasjonal eksperter mener om finanskrisen og konkurranse.

Et par dager før konferansen kommer gjerne NHO med en undersøkelse eller et politisk utspill for å sette i fokus det tema de tar opp. I år snublet de før de var kommet skikkelig i gang.

Mandag kunne NHO fortelle at vi måtte få mer konkurranse i offentlig sektor for å komme oss ut av den økonomiske krisen. Medisinen var skole, helse og eldre på anbud. Og skattelette selvsagt. I tillegg advarte NHO-sjef Finn Bergesen jr. mot at det ble flere ansatte i offentlig sektor.

Tirsdag kunne Dagens Næringsliv fortelle at ”Høyre sier nei til NHOs krisepakke”. Onsdag  kunne vi lese at Kristin Halvorsen ”ler av NHOs forslag”. Hun sier at hun i alle fall ikke vil bruke skattepolitikken til å stimulere nok en runde med oppussing av kjøkken og bad for middelklassen.

Basis for NHO utspill om hvor mye en kunne spare på mer konkurranseutsetting i offentlig sektor, var en rapport fra analyseselskapet Econ Pöyry hvor de presenterte ulike scenarier. Disse ble brukt av NHO inn i den aktuelle politiske debatten. Fagfolk har slaktet rapporten for åpenbare metodiske svakheter. Og Econ Pöyry innrømmer at noen av tallene de opererer med er løse anslag og gjetninger. En kunne imidlertid får inntrykk av at dette var forskningsbaserte tall.     

Statsminister Jens Stoltenberg holdt et gnistrende tale der han gjorde det klart at han er en sterk tilhenger av marked og konkurranse, men at han vil ha offentlig styring for å dekke opp for skadevirkninger av fri konkurranse. Det var ingen ting i det Stoltenberg sa som tydet på at han hadde lyttet til NHO. Årets konferanse bidro ikke til at NHO kom på sporet igjen. For mange opplevde at NHO med sine konkurranseutspill denne gangen kom trekkende med gammelt nytt.

Å fokusere på troen på konkurranse i møte med den økonomiske krisen, er på sin plass. Ikke minst som front mot de tendensene vi ser til økt proteksjonisme. Veien ut av krisen er ikke at økonomien i de enkelte land lukker seg til, men at finansmarkedene legger under transnasjonal kontroll.

Om en skole eller et sykehjem skal drives av staten eller en privat aktør, er vel ved å diskutere. Men dett er lite sentralt i forhold til den aktuelle økonomiske krisen.

Jens Stoltenberg snakket så overbevisende om betydningen av konkurranse, at Dagens Næringsliv på lederplass i dag nærmest irriterer seg over at de er så enige med ham. De vil bare, som NHO, at markedet skal få ta seg av noen flere oppgaver. Det virker ikke Stoltenberg opptatt av i det hele tatt. Han snakker varmt om en stor offentlig sektor som skal sikre rettferdighet og en akseptable fordeling av samfunnets felles goder.

Ap går 2,7 prosent fram på den siste meningsmålingen. Det er ingen tvil om at Jens Stoltenberg er i ferd med å styrke sin stilling som statsminister. Han brukte også talen på NHOs konferanse til å befeste sin posisjon. Det var nok godt under 30 prosent i salen som stemte Ap, men Stoltenberg talte, nærmest uten manus, med kraft og overbevisning. Han framsto med sikkerhet og etterlot en inntrykk av at han har kontroll og vet hva han driver med. Så er da også økonomisk politikk Stoltenbergs spesialfelt.

26 januar kommer regjeringens krisepakke. Regjeringen vil hive innpå nye oljemilliarder for å få fart på økonomien. Og det blir økte bevilgninger slik at de som blir arbeidsledige kan omskoleres. Hvis regjeringen hadde fått velge, hadde de vel omskolert de fleste til en jobb i helsesektoren. Her vil behovet øke kraftig i årene framover.

Bedriftene som sliter, kan ikke vente direkte hjelp fra staten. De får imidlertid en indirekte hjelp ved at rentene går ned. Regjeringen kan også komme til å redusere momsen. Det vil stimulere til økt forbruk som vil være positivt for næringslivet.

Regjeringen kommer ikke til å legge opp til sterkere konkonkurranse om offentlige tjenester. Den slags høyrepolitikk står ikke regjeringen for.

Bedriftene kan neppe regne med generell skattelette, men mye tyder på at regjeringen kan være innstilt på å gi en skattemessig stimulans til investeringer. Sp er nå klare på at de vil bidra til å lette situasjonen for små og mellomstore bedrifter. Det kan skje ved å øke avskrivingene. Regjeringen går nok ikke tilbake på skjerping av arveavgiften eller endringer i formueskatten som bedrifter klager over.

2009 blir et særdeles vanskelig år for mange bedrifter, Det var ikke mye trøst å få på NHOs årskonferanse. Men bildet er ikke helsvart. Det er de som ser muligheter og som bruker krisen til å bygge seg opp på det de er best på.