Stortingets eget pensjonsansvar

Stortinget svikter fullstendig som arbeidsgiver. Det er skandaløst at to statsministere ender opp hos Økokrim fordi Stortinget ikke gjør jobben sin, skriver redaktør Magne Lerø.  

Stortinget har så kompliserte regler for hva den enkelte skal ha i pensjon, at ikke en gang Riksrevisjonen forstår seg på det. Thorbjørn Berntsen og Erik Dalheim er blitt «hengt ut som kjeltringer», for å bruke Berntsens uttrykk, fordi Riksrevisjonen som er eksperter på å tolke regler og revidere, har misforstått reglene. Det slår ekspertutvalget som har undersøkt stortingspensjonene, fast. Vi har altså en Riksrevisjon vi ikke helt kan stole på .

Men det er altså seks stortingsrepresentanter som har fått for mye utbetalt. Det var godt at det ikke var flere. Vi fikk absolutt det inntrykket da saken ble offentlig kjent. Det bidro ikke minst Jørgen Kosmo til.

En av de seks er Kjell Magne Bondevik. Han har skrevet brev for å få klarhet i hva han skulle ha i pensjon. Han får svar og forholder seg til det. Da er det arbeidsgiver som har ansvaret. Dersom en ansatt spør hva en har rett på, får et svar, og tar i mot det arbeidsgiver tilbyr, er det arbeidsgiver som har ansvaret om de har gitt et feil svar som har ført til at de har fått for mye utbetalt.

Stortinget er faktisk arbeidsgiver for stortingerepresentantene. Hvis en arbeidsgiver har uklare regler og arbeidstaker viser at han ønsker å opptre i samsvar med reglene, kan ingen i ettertid komme å anklage arbeidstaker. Dersom arbeidstaker har lurt seg unna, unnlatt å gi opplysninger, gitt uriktig informasjon, er det noe annet. Det avgjørende er god tro.

Alt tyder på at de seks det gjelder har opptrådt i god tro. Det taler for at Stortinget ikke skal kreve tilbakebetalt det som er utbetalt en gang. Stortingets presidentskap bør si: Det er vår feil. Det er vi som ikke har hatt klare nok regler. Det er vi som ikke har gitt fyllestgjørende svar når vi er blitt spurt.

Som ansatte burde Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland slått i bordet og sagt at «dette finner vi oss ikke i».

Stortinget har en pensjonsordning som er så uklar at ikke en gang Riksrevisjonen forstår seg skikkelig på den. Da kan en ikke velte ansvaret over på den enkelte pensjonsmottaker. En kan ikke forvente at Thorbjørn Jagland og Inge Lønning og de andre i presidentskapet er eksperter. Vi tviler på om Stortingets eget pensjonsutvalg forstår skikkelig hvordan reglene er å forstå. Den som bør vite er Stortingets direktør Hans Brattestå.

Riksrevisjonen mener Stortinget i løpet av et år brøt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger. Hvis vi korrigerer for at Riksrevisjonen også her ikke helt forstår seg på alle sider av regelverket, er det ikke mange. Brattestå forsvarte seg i VG med at «regelverket ikke er så lett å følge».

– Det er meget ressurskrevende, men vår ambisjon er at vi skal få dette raskt i orden. Han mener også at en del av «lovbruddene» skyldes at «protokollene ikke lå der de skulle». Stortinget har flere ganger fått kritikk for at innkjøpsreglene ikke følges.

Det må være grunn til å stille spørsmål om hvorvidt Stortinget har en god nok administrasjon. Brattestå er dessuten utydelig på sitte eget ansvar. 

Hvis Brattestå ikke forstår hva lover og regler for pensjon og offentlige innkjøp betyr i praksis, må han løfte dette frem for sine overordnede, presidentskapet. Hvis han ikke gjør det, er det han som blir sittende med ansvaret. Vi har ikke kunnskap om de interne prosesser, men det virker som om Hans Brattestå i begge disse sakene har opptrådt kritikkverdig. Vi må kunne stille spørsmålet om han bør ta ansvaret ved å trekke seg. Men dette er det Stortingets presidentskap som må vurdere.

Thorbjørn Jagland sier dette er en alvorlig sak. Han har tidligere uttalt at det må helt andre kontrollrutiner på plass og at det Stortingets kal få en ny pensjonsordning. Så for framtiden blir det nok orden på det.

Nå vrir Jagland seg i ubehag. Han vil ikke ta mer kritikk  enn høyst nødvendig på Stortingets vegne. Han mener nok ikke han har noe større reelt ansvar enn de andre som er i presidentskapet, blant annet Carl I. Hagen og Inge Lønning.

Det som har skjedd i denne saken er såpass kritikkverdig at det norske folk fortjener en unnskyldning. Den bør et samlet presidentskap formulere.

Nå, etter at skandalen har skjedd og etter at stortingerepresentanter har fått en behandling i offentligheten som aldri vanlige ansatte ville fått, skal man behandle saken formelt riktig. Jagland sender den over til riksadvokat Thor-Aksel Busch som sier han vil sende den videre til Økokrim. Han vil ikke si noe til VG annet enn at «politimyndighetene behandler alle likt».

Hvor mange pensjonister har Økokrim til behandling for tiden?

Du skal bare se det ender opp med at Kjell Magne Bondevik må betale en bot for brudd fordi noen i Stortinget administrasjon ikke gjorde jobben sin.  Denne sakene kan bli enda mer pinlig enn den er blitt.