Når Erna Solberg nå velger bort Siv Jensen som regjeringspartner, viser det at Siv Jensens strategi har vært feil. Frp velger egenmarkering fremfor samarbeid- og blir stående utenfor, herfra til evigheten hvis de ikke snur eller blir størst, skriver redaktør Magne Lerø.

– Jeg har innsett at det er urealistisk å få de fire borgerlige partiene til å sitte samtidig i regjering, sier Høyreleder Erna Solberg til Dagsavisen. Lars Sponheim (V) og Dagfinn Høybråten (KrF) er meget fornøyd. De har bedt Erna Solberg om å si det hun nå sier i tre år. Erna Solberg har ikke villet oppgi tanken om at KrF, Venstre, Frp og Høyre skulle danne regjering. Nå har hun kommet til at det er et mindre realistisk alternativ enn at Venstre, KrF og Høyre danner regjering med Frp som støtteparti. Frp har sagt at det ikke er aktuelt. Erna Solberg satser imidlertid på at når den tid kommer at Frp må velge, vil de velge Solberg, Sponheim og Høybråten framfor Jens Stoltenberg og co.

Frp har dalt på meningsmålingene den siste tiden. I dag fikk vi den første målingen som viser at de rødgrønne fortsatt ville få flertall. På en del målinger ligger Høyre rundt 16-17 prosent og Frp på 21-23. Avstanden er ikke lenger så stor.

Når Erna Solberg mener tiden er inne for å velge bort Frp, satser hun på at det vil gi Frp et ytterligere dytt nedover på meningsmålingene. For det hun sier til velgerne som vil skifte ut Jens Stoltenberg, er at det ikke nytter å stemme på Frp. Frp får ikke bli med i regjering uansett. De som vil ha en borgerlig regjering, må stemme på de borgerlige som sier de vil regjere sammen. For et halt år siden var Frp for suveren. Nå er tiden kommet for å jekke Frp ned.

Da Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering ble den spådd en kort levetid. Det er ikke enkelt for tre partier å styre landet fra en mindretallsposisjon. Men Kjell Magne Bondevik klarte det i tre år inntil han valgte å gå av på «gasskraftsaken». Det ble snakket om at Kjell Magne gjorde et aldri så lite politisk under ved å danne sin første regjering.

Under kan skje igjen. Det satser de også på i Norges Fotballforbund. Drillo er tilbake. Nå skal det bli seier. Kjell Magne Bondevik skal nok ikke hentes inni manesjen igjen. Det blir nok Erna Solberg som blir statsministerkandidat.

En regjering av KrF, Høyre og Venstre kan bli skjøre greier. Og spesielt realistisk er det ikke.

Det mest realistiske er at Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister med eller uten SV og Sp.

For Siv Jensen er dette en strek i regningen. I Frp har de drømt om at de kunne bli landets største parti og danne regjering. Ingenting tyder på det.

Siv Jensen står overfor et dilemma. Satser hun på en sterk egenmarkering av Frp ved å stå fram med en politikk de andre borgerlige partiene ikke kan svelge, skaffer hun Frp økt opplutning, men hun forblir utenfor. Det beste hun kan håpe på er å bli et støtteparti for en regjering de ikke får være med i.

Satser hun på en samarbeidslinje og gjør avstanden til Høyre, KrF og Venstre mindre, må hun regne med mindre oppslutning, men da vil hun kunne bli tatt inn i varmen.

Hvis Frp noen gang får regjeringsmakt vil de synke på meningsmålingene. All erfaring tilsier det. Det har skjedd med SV og Sp i denne regjeringen og det skjedde med KrF i forrige regjering.

Et politisk parti må søke regjeringsmakt. Det oppnår en med å opptre samlende i den politiske hverdag med dem man vil regjere sammen. Frp gjør som regel det motsatte. Carl I. Hagen fikk seg ikke til å gi avkall på populistiske utspill og egenmarkeringer som provoserte de andre borgerlige partiene. Da Siv Jensen overtok som leder, så det ut som om hun ville legge seg på en annen linje. Det siste året er det stort sett den gamle «Hagen-linja» hun har kjørt på. Nå sier Erna Solberg takk og farvel.

Det er nesten like små sjanser for at Frp skal havne i regjering til høsten som om Rødt skulle oppleve det. Erna Solberg, Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim kan i det minste håpe på at de igjen får nøkkel til et statsrådskontor.