Den store batteriprodusenten Ener1 ser ut til å redde lille Think. Direkte offentlig støtte er et blindspor på det stadiet bedriften nå er. Nå dreier det seg om å ta risiko som kan gi suksess eller fiakso, skriver redaktør Magne Lerø.

Før jul kom sjokkmeldingen om at det ville bli kroken på døra for det norske elbileventyret Think om en ikke fikk tilført mer kapital. Ansatte ble permittert. Da ble det tatt til orde for at staten burde gå inn på eiersiden eller i det minste bestille 2500 biler. De som foreslo det, glemte i farten at staten skal legge slike innkjøp ut på anbud og velge det som er best og billigst. Det kunne da blitt konkurrenten Buddy som hadde fått tilslaget eller en annen elbil som snart vil dukke opp fra noen av de asiatiske bilprodusentene. Eierne skaffet til veie 40 millioner slik at driften kunne fortsette på nyåret.

I dag kommer meldingen om at storeieren, batteriprodusenten Ener1, er klar for å satse. Think trenger 280 millioner for å komme i gang med produksjonen. Det er ikke avskrekkende for Ener1, melder Dagens Næringsliv.

Styreleder og administrerende direktør i Ener1, Charles Gassenheimer, kommer nettopp fra bilmessen i Detroit. Han mener ingen elbilprodusenter har kommet like langt som Think og at de har et par års forsprang på konkurrentene. Derfor vil han satse. Målet er å komme i gang med produksjon i USA innen et år. Nå er det på Aurskog kompetansen befinner seg.

Ener1 er et amerikansk selskap med en børsverdi på en milliard. Datterselskapet Enerdel er en av verden ledende produsenter av batterier. Det ledes for øvrig av nordmann en Ulrik Grape.

Batteriet er halve elbilen. Enerdel er klar til å øke produksjonen av batterier og Gassenheimer sier til Dagens Næringsliv at det ikke bør være noe problem å selge 10 000 Think-biler på det amerikanske markedet. Et eventyr kan være i ferd med å bli virkelighet, med andre ord.

Det er muskler av den typen Ener1 har, Think trenger. Think må løftes fram i markedet. Utviklingsfasen er ferdig. Det er gitt offentlig støtte til forskning og utvikling. Nå er det produksjon og salg det handler om. Her må staten holde seg unna. Finansieringsbistand er noe annet. Det er mange bedrifter som er helt avhengig av finansiering for ikke å stoppe opp. Think bør ikke stoppe opp på slike premisser. Til det er det knyttet for mange muligheter knyttet til den norskutviklede bilen.

Think har foretatt et teknologisprang på elbilområdet. Det å være først, eller i det minste i første rekke, gir et konkurransefortrinn som kan utnyttes på sikt. Selv om de store bilprodusentene i India, Japan, Korea og Kina vil komme opp med elbiler i tiden fremover, er det ikke gitt at lille Think vil bli radert ut. Det er pris, kvalitet, brukervennlighet, design og image som avgjør. David har vunnet over diverse goliater tidligere.

Det er ikke alltid like enkelt for de store å gjøre det bedre enn de små. Fiat som er kjent for sine bensingjerrige småbiler kjøper nå 35 prosent med opsjon på å kjøpe 55 prosent av den amerikanske bilgiganten Chrysler som før jul ble reddet av den amerikanske stat. Både Chrysler, Ford og General Motors har store problemer som er utløst av finanskrisen. Det underliggende og største problemet er imidlertid at de ikke har kommet opp med gode nok miljøvennlige biler. Nå skal Chrysler få tilgang på Fiats ”bensinteknologi”. Det blir det nye Chryslermodeller som en med ordene i behold kan markedsføre som miljøbiler, i det minste sammenlignet med dagens Chrysler-modeller.

 

Ener1 og Fiat tar strategiske grep. De kjøper og påtar seg risiko i selskaper som sliter. Det kan bli suksess eller fiasko. Ledelsen tror betydelig mer på grader av suksess enn grader av fiasko. Derfor våger de å investere. Det er slike eiere Think og Chrysler trenger.