Kristin Havorsen bidrar til at landets banksjefer, som tjener betydelig mindre enn de advokatene regjeringen bruker, flyttes opp på grådighetstoppen. Hun bør konsentrerer seg om å få bankene med seg – og akseptere utbyttebegrensinger, skriver redaktør Magne Lerø.
Politikerne i allianse med mediene greide å piske opp stemningen mot Eivind Reiten for hans opsjons- og bonusavtaler. Finansminister Kristin Halvorsen ønsker å bidra til at det samme når det gjelder banksjefene. ” Ikke en krone til griske banksjefer”, heter det på førstesiden i Dagsavisen i dag. På forsiden i Dagens Næringsliv er Halvorsen sitert på at banksjefenes talsmann, Terje Vareberg, ”setter hele banknæringen i vanry”.
Men landets banksjefer er ikke spesielt høyt lønnet. Her er det lite av opsjoner og rammer for bonuser er relativt stramme. De fleste av landets banksjefer tjener langt mindre enn de advokatene regjering bruker som rådgivere.
Er det slik å forstå at det nå skal stilles betingelser om utbytte og lederavlønning til alle de som mottar støtte fra staten? Eller er det bare bankene en vil ta fatt i? Det kan svares et delvis ja på begge spørsmålene.
Det er slik at staten stiller betingelser også til andre mottakere av statsstøtte. Aviser som mottar pressestøtte får for eksempel ikke dele ut utbytte. Avisbransjen er fritatt for moms. Det er en indirekte støtte. Men staten legger seg ikke opp i hva sjefene i mediene skal få i lønn.
Om en bedrift mottar støtte fra Innovasjon Norge, stilles det ikke betingelser knyttet til lederlønninger og utbytte. Heller ikke om bedrifter nyter godt av garantiordninger eller får finansiering via statlige fond.
Bankene er blitt symboler på den økonomiske krisen. Derfor blir de gjenstand for regjerings symbolpolitikk. De rødgrønne vil markere at de er i mot høye lederlønninger. Det ble ikke markert da de la fram den første bankpakken. Siv Jensen så en mulighet fem på tolv. Da rykket hun ut og sa at det burde vært stilt betingelser knyttet til lederlønninger. Kristin Halvorsen måtte pent forklare hvorfor det ikke var riktig eller nødvendig å gjøre det. Rollene var byttet om, Siv Jensen for, Kristin Halvorsen imot. Det vil ikke Kristin Halvorsen skal gjenta seg. Nå skal det på en eller annen måte stille betingelser knyttet til lederlønninger og utbytte.
Det har til og med Georgs W. Bush og Nicolas Sarkozy gjort. Det samme skjer i Danmark og Sverige og i andre europeiske land. Nå må det riktignok sies at banksjefslønningene i flere av disse landsene er astronomiske i forhold til det er norsk sparebanksjef tjener.
Styreleder Terje Vareberg har valgt å gå ut med en advarsel til regjeringen. Bankene vil ikke godta hva som helst. Han minner om det som egentlig ikke bør sjokkere noen, at en bank kan velge å si nei til et tilbud om mer egenkapital fra staten dersom dette knyttes sammen med redusert utbytte og frys i lederlønninger. Bankene vil da fortsette å sikre seg ved å være restriktive med å gi lån. Resultatet kan bli en mindre markedsandel, men de beholder seg frihet i forhold til staten.
LO-leder Roar Flåthen foreslår i Dagens Næringsliv i dag at regjeringen får la statsbankene overta hele redningsbakken dersom de privateide setter seg på bakbeina. Men DNB NOR har signalisert den samme skepsis til statlig styring av utbytte og lederlønninger. DNB NOR har sannsynligvis større behov for statlig tilførsel av kapital enn sparebankene.
En tredje mulighet er at staten selv lager en ”risikobank” og åpner for at bedrifter kan søke om lån og garantier direkte. Barack Obama sysler med planer om en slik ”bad-bank”. Det blir det neppe noe av hos oss, i alle fall ikke i denne omgang.
Sannsynligvis greier Jens Stoltenberg å snekre sammen et kompromiss som både Terje Vareberg og Kristin Halvorsen kan leve med. Det kan skje ved at man ikke er kategorisk og snakker om ”frys og null utbytte”, men at man ”forutsetter at bankene vil sørge for at ledernes lønninger inklusive bonuser” følger utviklingen til arbeidstakere og at utbytte reduseres”.
Når staten setter ned moms og avgifter, er det alltid en fare for at dette ikke kommer forbrukeren til gode i form av lavere priser, men at gevinsten havner hos produsent eller forhandler. Staten er nå opptatt av å sikre seg at statlig støtte ikke havner hos ledere og eiere av bankene. Bonuser og lederlønninger er i den store sammenheng småbeløp. Dette er symbolpolitikk. Det er langt viktigere at staten sikrer seg at utbetaling av utbytte reduseres betydelig. Det bør bankene selv er nødvendig. Nå trenger bankene alle den egenkapital de har for å kunne låne ut penger til næringslivet i en tid hvor risikoen er økt. Da må eierne bidra ved å avstå fra normalt utbytte eller si nei til statens penger og betingelser, og som følge av det nedbygge sitt totale engasjement og låneportefølje. Det siste må være lov uten å bli skjelt ut av Kristin Halvorsen. Hun må konsentrer seg om å tilby bankene en ”finanspakke