Fra offentlighet til hemmelighet

Offentliggjøring av søkere til direktørstillingen ved Oslo Universitetssykehus har ført til at den sterkeste kandidaten, Bente Mikkelsen, trakk seg. Nå jobbes det i hemmelighet, skriver redaktør Magne Lerø.

I går skulle styret i Oslo Universitetssykehus ansatt Bente Mikkelsen som administrerende direktør. Da det ble kjent at hun var blant søkerne, ble det offentliggjort at hun hadde blitt bedt om å søke. Når en avgjørelse skal tas kun et par uker etter at ansettelsen skulle foretas, er det bare å legge samme to og to: Bente Mikkelsen var satt på jobben. Styreleder Hanne Harlem kommenterte også saken på en måte som måtte tolkes som støtte til Mikkelsen.

 

Bente Mikkelsen la imidlertid opp til et gedigent habilitetsproblem da hun søkte stillingen. Hvis hun ikke fikk jobben, ville hun fortsette som sjef Helse Sør-Øst som Oslo-sykehuset er underlagt. Da det ble kjent at hun var blant søkerne, begynte enkelte å protestere. Bente Mikkelsen har gjennomført så pass store omstillinger at hun er blitt en omstridt person i deler av det interne sykehusmiljøet. Folk er uenige om mange avgjørelser som er blitt fattet. Men alt tyder på at eieren, departementet og styreleder Hanne Harlem er fornøyd med den jobben hun har gjort.

 

Stillingen som direktør ved Oslo Univesitetssykehus er viktigere og mer spennende enn å være direktør i helseforetaket. Det er ved Oslo universitetssykehus det skjer. Det er ikke sikkert Helse Sør Øst blir oppretthold slik det er i dag.

 

Det ville vært uproblematisk i næringslivet om styreleder eller et styremedlem hadde signalisert at man kunne tenke seg stillingen som administrerende direktør. Det skjer også at et medlem av valgkomiteen ender opp i styret. Slike saker reiser alltid en del spørsmål internt og man må avklare habilitet dersom dette er aktuelt. Men det løses som regel på kammerset, uten offentlighet.

 

Det er når saker blir offentlig det låser seg. Hadde ansettelsen ved Oslo Universitetssykehus blitt kjørt slik den ble ved Nasjonalmuseet, ville utfallet kunne blitt et annet. Dersom søkerlisten ikke hadde blitt offentlig og en hodejeger hadde kjørt en skikkelig prosess med søkerne og andre som ikke hadde søkt, men kun meldt interesse, ville en kunne endt om med Bente Mikkelsen som ny sjef.

 

Alt tyder på at hun trakks seg fordi prosessen holdt på å floke seg til. Nå lukker styret prosessen.

 –          Direktørstillingen ved Oslo universitetssykehus representerer en av landets viktigste lederjobber og det er nødvendig å bruke den tiden som trengs for å finne riktig kandidat, sier styreleder i Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen. Nå vil ansettelsesutvalget ved det nye sykehuset kontakte både de som allerede står på søkelisten og gjøre søk etter flere aktuelle kandidater.

Nå er det altså ikke bare søkerlisten som gjelder. Det kan være de finner en som passer bedre til jobben enn de syv som har søkt. Det skjer i hemmelighet, slik politikere og redaktører med Offentlighetsloven i hånd ikke vil at det skal skje. Hvis de finner den rette, blir han selvsagt søker til slutt. Men da er saken i realiteten avgjort. Da skjer det samme som skjedde da Øystein Djupedal ble fylkesmann i Agder. Plutselig hadde han også søkt denne stillingen, en måned etter fristen, og da han visste at han ville få den.

  

Hvis hodejegeren som jobber med saken, mener Bente Mikkelsen er den beste, dukker hun kanskje opp som søker igjen?. Hva vet vi? Hvis hun er den best kvalifiserte, bør de som har ansvaret i Helse Sør-Øst sørge for at hun blir ansatt. Men det kan være det finnes noe der ute som er enda bedre kvalifisert. Styret får ha lykke til med arbeidet som først var så åpent at det ikke var noe tvil om hvem som skulle ansettes – og nå har de måtte kaste et hemmelighetens slør over sine anstrengelser for å finne den beste sykehusdirektøren.