Navarsetes nederlag

Hvis ikke Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete ville innskrenke ytringsfriheten, hva ville de da? Ytringsfriheten gjelder da ikke ubegrenset, skriver redaktør Magne Lerø.

Det var ikke vanskelig å forstå det regjeringen først gikk inn for i det hele tatt. De ville fjerne blasfemiparagrafen og istedenfor legge et forbud mot «hatefulle ytringer mot religioner» i den såkalte «hat- eller rasismeparagrafen».

Helt hvordan ordlyden skulle være, var ikke klart, men poenget var at regjeringen mente det var et behov for vern mot «kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn».

Det var da både Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete begynte å snakke om at dette på ingen måte ville bety en innskrenkning av ytringsfriheten, problemene oppsto. Det ble enda verre da Jens Stoltenberg lot til å mene at dette skulle bankes igjennom i Stortinget uansett. Her var det hestehandlet.

I går satte Thorbjørn Jagland en stopper for planene. Få timer etter forsøkte Jens Stoltenberg å ro det hele i land. Liv Signe Navarsete innså i løpet av gårsdagen at dette var en tapt sak. I Dagsnytt klokken halv åtte i dag kunne hun fortelle at Sp ville droppe å kreve en endring i rasismeparagrafen som gjenytelse for å droppe blasfemiparagrafen.

Hun understreket igjen at meningen på ingen måte hadde vært å innskrenke ytringsfriheten. Men den gjelder da ikke uinnskrenket. Rasismeparagrafen innskrenker jo nettopp ytringsfriheten. Det er ikke tillat å si hva som helst om menneskers seksuelle legning, kjønn eller etniske bakgrunn. Regjeringen ville legge «religion» inn her.

Men det er det ikke flertall for i Norge. Kristne har lært seg til å tåle harselas med den kristne tro. Blasfemiparagrafen har sovnet. Den trengs ikke mer.

Nå må muslimer lære seg å takle kritikk slik de kristne har lært seg det. Det er slik vi vil ha det i Norge.

Hos oss er tro og religionen ikke lenger noe hellig og ukrenkelig i det offentlige rom slik det er det i for eksempel muslimske land. Det er krenkelse av rase, kjønn og legning vi ikke aksepterer. Her har vi valgt å begrense ytringsfriheten.

Nå er dette regjeringens syn. Nå er det «fritt fram uansett» Jonas Gahr Støre må forfekte i internasjonale sammenhenger der sterke krefter jobber for den typen begrensninger som regjeringen hadde sett for seg før bråket startet.