Barack Obama dropper bonuser og setter ned lønnen til sjefer i selskaper som får støtte. Slikt kan BI-rektor Tom Colbjørnsen umulig forstå seg på. Han tror det blir dårligere samfunnsøkonomi av å droppe bonuser og opsjoner, skriver redaktør Magne Lerø.
Det får holde med en lønn på 500 000 dollar, mener president Obama. Han snakker om de selskaper som får støtte fra staten. For enkelte sjefer betyr det en lønnsreduksjon på 90 prosent. Og bonuser vil han ikke ha noe av.
Det er både imponerende og fascinerende at en statsleder våger å rydde så kraftig opp i det amerikanske lederlønnshysteriet. Kristin Halvorsen er bare en flau bris i forhold. Men forskjellen er den at Obama har god grunn til å rydde opp. Det er ikke bare banksjefer han tar for seg. Her i Norge er ikke banksjefer spesielt høyt lønnet. Men hadde Rune Bjerke sortert under Barack Obama, hadde han måttet redusere lønnen med et par millioner om han vil benytte seg av den bankpakken som kommer neste uke.
De som virkelig får lønn som ikke er fortjent, er det profilerte aksjemeglerne. 25 av dem er navngitt i VG i dag. De tjente i gjennomsnitt 13 millioner kroner i 2007. Investor Jens Ulltveit-Moe sier de er grovt overbetalt. Men det ser ikke ut til at det er noe som kan gjøres for å få jekket ned denne yrkesgruppen. Dessverre.
Det er mulig BI-rektor Tom Colbjørnsen mener det er slik det må være. Markedet må bestemme og de som er flinkest, må tjene mest. I Dagens Næringsliv (DN) mandag skrev han en kronikk der han konstatert at aksjeopsjoner og lederbonuser ikke står høyt i kurs etter at finanskrisen slo inn. Det er synd for verdiskapningen, mener Colbjørnsen.
– Dersom styrene skal legge vekt på hva som er sosialt og politisk akseptabelt, er det desto viktige at det benyttes mekanismer som får ledelsen til å ha verdiskapning som overordnet mål. Aksjeopsjoner og lederbonuser har denne egenskapen. De kobler ledernes interesser sammen med eiernes, skriver Colbjørnsen. Når ledernes lønn kobles til eierne, vil dette også komme samfunnets totale verdiskapning til gode, mener han.
–
Men så enkelt er det ikke. Noe av grunnen til finanskrisen var jo at ledere ble overstimulert til å fokusere på aksjekurs og ikke solid forankret, langsiktig verdiskapning.
Colbjørnsen får så hatten passer av sine egne i dagens utgave av DN. BI-forsker Bård Kuvaas ber ham belegge sine påstander med forskning. Selv mener han å ha forskningsmessig belegge for at bonuser og opsjoner i de fleste tilfeller ikke har noen betydning for verdiskapningen. Kuvaas får støtte fra sin kollega, Petter Gottschalk, som minner om at det er Kuvaas som er eksperten. Han sier han er flau over det Colbjørnsen får seg til å sette på trykk i DN.
Spørsmålet er: Hvis styret i DNB NOR sier til Rune Bjerke at han ikke lenger får en bonus ut fra oppnådde resultater på inntil en million kroner, men må klare seg med fastlønnen på rundt 4 millioner, vil det da føre til at DNB NOR leverer dårligere resultater? Nei, sier Kuvaas. Ja, sier Colbjørnsen. Det er jo det det må bety ut fra det de hevder.
En del ledere er ute etter høyest mulig lønn. Vi tror ikke det er som ender opp som sjef for Statoil eller DnB Nor for eksempel. De sjefene som er offentlig profilert og som leder store bedrifter, vil jevnt over anstrenge seg til det ytterste for å levere de beste resultater uavhengig av bonuser og opsjoner. Slik tror vi det fleste ledere er. Men det er nok en god del som opererer slik Colbjørnsen forutsetter. Hvor mange mennesker som drives av å tjene mest mulig penger, er ikke godt å si. Men de er der. Det vet Colbjørnsen.