Rune Bjerke i DNB NOR sier han egentlig ikke trenger de pengene staten vil gi ham. Kristin Halvorsen satser på at han ikke mener det han sier, skriver redaktør Magne Lerø.
Ingen ting å si på beløpet, 100 milliarder burde dekke banker og bedrifter behov i denne omgang. Vi får inntrykk av at det kan komme mer om det skulle vise seg å være behov for det. Vi har nok oljemilliarder å ta av.
Det er bred politisk enighet om at det er et greit opplegg regjeringen presenterte i går. Også NHO og representanter fra finansnæringen, er fornøyd. Så da er vel problemet løst? Så enkelt er det dog ikke.
– DNB NOR trenger ikke noe kapital i dag. Det er et faktum, sier konsernsjef Rune Bjerke til Dagens Næringsliv. Om de vil ta imot kapital fra staten, avhenger av betingelsene, sier han. Han gjør seg litt tøff i trynet før han skal forhandle.
Selvsagt kommer DNB NOR til å forsyne seg grovt at de milliardene staten tilbyr. Å si nei ville jo være å demonstrere for all verden at regjeringens tiltak ikke virker. Det kan ikke en bank der staten er største eier akseptere. Det vil bli et lurveleven av det sjeldne slaget.
Regjeringen tror også de andre bankene vil bli med på «spleiselaget», som de nye statlige bankmillionene kalles. Grunnen er at bankene ikke vil ta sjansen på å la være. Hvis bankene ikke bidrar til å finansiere næringslivet, vil bedrifter gå konkurs og påføre bankene store tap.
Derfor vil staten stille opp med «billig egenkapital» slik at bankene kan låne ut mer.
Betingelsen staten stiller, må ikke være for strenge. Det er «lokkemilliarder» vi snakker om, dog med et knippe betingelser. Det blir lønnsfrys og ingen bonus for dem som tjener med enn 1,5 millioner kroner i året, det blir begrensninger i utbyttet og hvis bankene ikke har betalt tilbake det staten stiller opp med innen fem år, vil det kunne bli omgjort til aksjekapital. Staten kan altså komme til å nappe en bit av de bankene som tar imot statlige milliarder.
Regjeringen har brakt toppsjefene i bankene i en utrivelig situasjon. Det er knyttet til lønnsfrys for alle som tjener over 1,5 millioner kroner. Og ingen bonuser. Hvor mange dette gjelder, er ikke godt å si. VG presenterer i dag 14 banksjefer med lønn, bonus (og bilde) som tjente mer enn 1,5 millioner kroner i 2007. Ottar Ertzeid, sjefen for DnB Nor Markets, topper bonuslisten med 7,5 millioner.
Felles for de ansatte i bankene som tjener mer enn 1,5 millioner kroner, er at det har en arbeidsrettslig bindende avtale med sin arbeidsgiver. Daglig leder må forholde seg til et pålegg fra staten. Det betyr at en rekke ansatte i bankene med bonusavtaler kan komme til å forlange en sluttpakke. De står arbeidsrettslig sterkt, sannsynligvis, med mindre det er lagt inn spesielle klausuler i avtalen deres. Noen vil velge å slutte fordi de kan få bedre betalt andre steder. Noen blir og godtar de rødgrønnes symbolpolitikk.
For det er symboler vi snakker om, småpenger i den store sammenhengen. Det er en rekke sjefer i statlige sammenhenger som vil få en normal lønnsutvikling i 2009 og 2010. Men altså ikke de som tjener med enn 1,5 millioner kroner og jobber i bank.
Vanligvis er det slik at man gir ledere insentiver for å oppnå ønskede resultater. Nå er dette snudd på hodet. Nå skal ledere og eiere straffes for å være med på de tiltak som regjeringen ønsker. Banksjefer skal forhandle med staten om å oppnå et resultat som de taper flere hundre tusen kroner på.
Kristin Halvorsen har vel tenkt den tanken at de som skal forhandle imot sine egne interesser, kan komme til å være vel sta og urokkelige i forhandlingene? Hun satser nok på at sjefene i bankene viser samfunnsansvar og gjør som de rødgrønne vil. Hun kan i alle fall regne med å ha de mest profilerte på laget.