Storbergets ryddesjau

Forsøkene på å gravlegge Knut Storberget som statsråd skjer etter «grav først, spør siden»-prinsippet. I dag må han rydde opp og vise at han har livet rett, skriver redaktør Magne Lerø.

Professor Trond Nordby nærmest avsatte Knut Storberget som justisminister i NRK i går på grunnlag av påstandene om at det er Storbergets underordnede som har bestemt at hijab skal tillates i politiet. Politisk redaktør Arne Strand uttaler seg skråsikkert om at Jens Stoltenberg ville gitt Storberget sparken hadde det ikke vært for at det kun er et halvt år til valget.

Her anvendes en variant av «grav først, spør siden»-prinsippet. Det er da vanlig at man hører hva den det gjelder ha å si, før øksa faller.

Nå kan en selvsagt si at det er Knut Storbergets feil at dette skjer. Han er på vinterferie denne uken. I går avbrøt han ferien – i dag er han på kontoret for å rydde opp. Kanskje han angrer på at han ikke droppet skituren onsdag og istedenfor hastet av gårde til kontoret.

Faktum er i alle fall at vi ikke har hørt Storbergets kommentar til hans egen rolle i saksbehandlingen. Her verserer nå en rekke varianter i mediene – og stort sett utlegges de som fakta. «Kuppversjonen» går ut på at politisk rådgiver Hadia Tajik og statssekretær Astri Aas-Hansen tok avgjørelsen om å tillate hijab uten at Knut Storberget visste om det.

En annen versjon går ut på at et notat om saken ble lagt ut på hjemmesiden uten at Storberget var klar over det. Det er vitterlig noe helt annet og mindre dramatisk. Det avgjørende er at det er Storberget som har hatt styringen med realitetene i saken.

Hvis Tajik og Aas-Hansen har gått bak Storbergets rygg, må de få sparken. Det er elementært at et statsråd må ha styring og 100 prosent tillit til at hans nærmeste iverksetter statsrådens vilje.

Hadia Tajik er muslim. Når hun bringes inn i saken som en beslutningstaker i strid med det Storberget ønsker, bør det ringe en bjelle i mediene. Er det sannsynlig at en rådgiver tiltar seg en slik makt i et departementet? Professor Frank Aarebrot sier til Aftenposten at saken smaker av rasisme. Tajik beskyldes nærmest på å ha forsøkt å snikinnføre hijab her i landet. I det minste burde mediene gjort oppmerksom på at hun selv ikke bruker hijab, mener Aarebrot.

Høyres André Oktay Dahl karakteriserer Justisdepartementets håndtering av hijab-saken som utrolig.

– Hvis det er sant at statssekretæren og rådgiveren fikk ut vedtaket uten Storbergets godkjenning, må justisministeren seg om etter andre medarbeidere, sier han til Aftenposten.no. Dahl får få kreditt for at han i alle fall uttaler seg med et «hvis» som premiss.

Ellers gjør opposisjonen naturlig nok det de kan for å fremstille Storbergets som en skadeskutt statsråd. Opplysningene i NRK onsdag om at han ikke følger med på hva som skjer i eget departement, var en lissepasning for påstander om at departementet er uten politiske kontroll.

Og så nevnes blasfemisaken, striden med Politiforbundet, forlengelse av Ingelin Killegreens åremål og hijab-saken på løpende bånd. Den råde tråd påstås å være Storbergets udugelighet.

Knut Storberget bør rydde grundig opp i dag. Det må ikke herske tvil om at han har styring på troppene i departementet. En statsråd kan ikke tillate at underordende tar seg til rette politisk. Vi har vanskelig for å tro på påstandene om at Storberget ikke vet hva hans nærmeste medarbeidere foretar seg i en så pass omstridt sak. Storberget bør sette en sluttstrek for saken i denne omgang. Det er rett og slett en for dårlig sak for Ap å kjøre et halvt år før et valg.

Det er tankevekkende at en så liten sak i løpet av en uke kan bli en politisk sak i megaklassen. Men det er denne vikeligheten Knut Storberget må forholde seg. Framover bør han bruke all sin kraft på å legge forholdene til rette for at politiets får gjøre det de skal – og med standard påkledning.