Vi vet ikke hva som feiler Knut Storberget, men vi kan jo ikke vente til vi får vite det. VG tror han er blitt syk fordi han er så ærlig. Nå skal hakkekyllingen få sympati, skriver redaktør Magne Lerø.

Ingen vet hva som feiler Knut Storberget. Vi får kanskje vite noe i dag. Men å vente et helt døgn på at en lege skal fortelle oss hva som kan feile ham, har vi ikke tid til i våre dagers mediesamfunn. Vi får være leger så godt vi kan. Mediene er i dag fulle av beskrivelser av hvilke medisinske utslag det kan gi når menneske utsettes for hardt press over tid.

 

Trond Giske, som er en av Storbergets nære venner, sier han ikke vet om sykdommen har sammenheng med det store arbeidspresset. VG mener imidlertid det er grunn for å kalle Storbergets sykdom ”mystisk”.

 

Lege og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) sier til Dagbladet at det ikke er tegn på svakhet, men menneskelighet når toppolitikere må ta en pause fra en jobb med til tider hardt arbeidspress.

 

–         Kroppen er slik innrettet at den trenger pauser og søvn. Hvis man ikke får nok ro og søvn, blir man utmattet og kroppen sier fra med normale fysiologiske reaksjoner, sier Ballo som selv måtte ta en ”time out” da datteren tok sitt eget liv.

 

Toppolitikere som Anne Holt. Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland og Åslaug Haga har blitt syke av det presset de har vært utsatt for. Så det er ikke noe nytt at politikken kan gå på helsa løs.

 

VG mener å vite mest om grunnen til at Storberget ble syk. Det Terje Helsingeng skriver, er nesten som å lese en oppsummering fra en psykiater eller psykolog etter inngående samtaler. Storberget kan ha blitt syk fordi han er så ærlig, er teorien.

–         Nettopp fordi han av alle oppfattes som en person med høy redelighet, moralsk og integritet og skikkelighet, ble de siste ukers hendelser ekstra hardt å bære. Til slutt brast demningen. De gjentatte slagene fra opposisjonen, fra sin egen regjering, fra publikum og presse kan nok føles som høyst urimelige. Ja, som et dobbelt urettferdig justismord. Så da politikeren fra Elverum, som mistet begge foreldre i en vanskelig oppvekst og som har valgt et liv uten kunstig stimulans, kom i en situasjon der han ikke kunne svare ærlig på de mange intrikate spørsmål han fikk, ble det form mye, leser vi.

 

VGs kommentator kan ha et poeng, men det er lovlig tidlig å konkludere før vi har fått vite hva som feiler Storberget og før han har kommentert sin egen situasjon.

 

Det er et tydelig drag av sympati i det VG skriver. Artikkelen bæres oppe av en vilje til å forstå. Slik er det ofte mediene fungerer. Først blir man hakkekylling, offerlam og hoggestabbe. Det kan snu seg dersom en legger seg flat og makter å formilde med emosjonell, troverdighet at man angrer. Eller at man blir syk av presset. Syke mennesker får sympati. Til og med opposisjonen finner det opportunt å tale vel om syke politiske motstandere.

 

Knut Storberget har innrømmet at håndteringen av hijabsaken ikke hadde vært god nok. Men vi vet ikke hva som har skjedd. I går meldte NRK at det ikke var et arbeidsuhell, men at saken var avklaret i regjeringen. Det er Storberget som har måttet ta støyten.

 

Knut Storberget var en av regjeringens beste kort. Plutselig blir han regnet som et av de svakeste ledd. Det er knyttet til konfliktene med politiet, striden om blasfemiparagrafen, forlengelsen av Ingelin Killengreens engasjement som politidirektør og hijabsaken. Den kritikken som Storberget er blitt utsatt for, er urimelig. Når rovdyr jakter, velger de seg ut det svakeste dyret i flokken. Slik fungerer det også symbiosen mellom politikk og medier. Dagsavisens politiske redaktør, Arne Strand, har kategorisk slått fast at Storberget opptrer som en amatør og at han ville blitt kastet av Stoltenberg hadde vi ikke vært i et valgår.

 

Lars Sponheims krav om at Storberget skal be om unnskyldning, er ikke stort bedre. Den slags forsøk på moralisering, fører politikken på et sidespor. Et politisk bikkjeslagsmål er en kamp om velgeres gunst. Slik må det være. Politiker skal ikke gå rundt og be hverandre om unnskyldning. De skal slåss så fillene fyker om politiske standpunkter.

 

Da Åslaug Hagas troverdighet ble trukket i tvil, slo hun i bordet i møte med pressen. Hun fant seg ikke å bli beskrevet som en person som ikke var til å stole på. Haga la seg aldri flat, hun ba aldri om unnskyldning. Hun kastet inn håndkle fordi hun ikke hadde helse til å være statsråd.

 

Knut Storberget er en dyktig politiker. Vi vil tro han komme sterkere tilbake. Han har noen kamper han vil kjempe.